onsdag 9. november 2011

  • Elvis Chi Nwosu, leder for African Cultural Awareness, etterlyser en langsiktig plan for å takle utfordringene knyttet til økende minoritetsandel i Oslo-skolene.

    FOTO: Solvoll, Einar

Krever et løft til innvandrerskolene

- Innvandrerskolene må få mer penger, krever Elvis Chi Nwosu i rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo. Han får støtte av flere rektorer.

Når andelen minoritetsspråklige elever på en ungdomsskole øker, synker gjennomsnittskarakterene på eksamen, skrev Aften i forrige uke. Dette var basert på ny forskning ved Universitetet i Oslo. Elvis Chi Nwosu, leder for African Cultural Awareness og medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune, mener at skolebyråd Torger Ødegaard (H) må begynne å ta de økende forskjellene i Osloskolen på alvor.- Jeg blir skremt når forskere peker på at man har en lavere forventning til barn på innvandrerskolen, og synes det er ille at byråd Ødegaard feier bort problemene og nok en gang viser at han ikke tar dette på alvor. Det trengs en langsiktig plan for å takle utfordringene knyttet til økende minoritetsandel. Skal man kunne delta som fremtidig samfunnsborger på lik linje, må kvaliteten på innvandrerskolen styrkes, sier Nwosu.

Trenger ressurser

En ringerunde viser at også flere rektorer mener at systemet i dag ikke gir skolene nok ressurser til å takle utfordringen ved å ha elever som har svært varierende norskkunnskaper. - Vi trenger absolutt mer ressurser på det området, for å få tilrettelagt undervisningen til enkeltelever, og for å styrke norskopplæringen, sier rektor Kari Lønning ved Holmlia skole (68 % minoritetsspråklige). Hun får støtte av blant andre rektor Petter Tyrdal ved Hovin skole (37 % minoritetsspråklige) og rektor Jon Langmoen ved Rommen skole (90 % minoritetsspråklige).- Det største problemet er at ordningen med mottaksklasser ikke fungerer godt nok. I dag får elevene gå i slike klasser i maksimum ett år. Det er ofte altfor lite. De burde heller gå i slike klasser til skolen mener de er modne til å gå videre, sier Langmoen. Rektor Leif Østli ved Jordal skole (54 % minoritetsspråklige) mener dagens budsjett er så stramt at det er vanskelig å skape resultater. Skolen har de siste årene fått to millioner mindre å drive skole for, på grunn av nye tildelingskriterier. - Tidligere hadde vi mer rom for å tilpasse undervisningen, og vi kunne følge opp enkeltelever bedre. Nå må vi vurdere lærebøker, PC-er og mat opp mot lærerstillinger, og vi blir nødt til å spare inn på for eksempel skolebiblioteket og deltagelse ved Oslo sjøskole, sier han.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar