For mange reformer i skolen

Bård Vegar Solhjell bør bruke fagfolk når han skal gjøre sin viktige jobb i skolen. Fagfolk og forskere har begrunnede meninger om hvorfor skolen ikke er optimal og hvor det er lurt å gjøre endringer.

Av Ane M. Heiberg, Lærer I Osloskolen Siden 1995

Publisert: 23.feb. 2008 (09:00) Oppdatert: 20.okt. 2011 (11:46)

Givende
arbeid. Jeg er lærer i Osloskolen. Jeg elsker å undervise barn, se at de vokser i modenhet, ferdigheter og kunnskap. Følge dem og hjelpe dem på en vanskelig, men viktig vei inn i livet. I utgangspunktet er det å være lærer givende og meningsfylt. Men jeg er svært frustrert over skolemyndigheter som raserer skolen ved sine politiske vedtak bygget på partipolitikk og synsing, fremfor vurderinger bygget på forskning og fakta. Jeg er rasende over endringer som forverrer situasjonen til elever som allerede er i en vanskelig situasjon. Jeg er mektig irritert over politikere og utdanningsetaten i Oslo, som med viten og vilje tar vekk midler og ressurser samtidig som de offentlig sier at de tilfører ressurser. Det er svært frustrerende å ha masse kompetanse og erfaring og likevel gjøre en totalt sett dårligere jobb, fordi rammevilkårene stadig forverres.

Lei reformer

Jeg er rett og slett lei reformer, omorganisering og pålegg som hverken bygger på refleksjon, kunnskap eller vurdering av hva som trenger å forbedres. L-97 ble startet innført i 1997. Planen var innført på alle trinn i 2000. Kort tid etter startet undervisningsministeren, Kristin Clemet, arbeidet med en ny læreplan: Kunnskapsløftet. Dette er sløsing med lærernes motivasjon og skolens økonomiske ressurser å innføre læreplaner så tett.

Aldri lønnsom

Clemet overførte arbeidsgiveransvaret for lærerne til kommunene. Dermed var det i Oslo fritt frem for å tenke skolen som en bedrift med kunder og produksjon. Problemet er at en skole aldri blir lønnsom i bedriftsøkonomisk forstand, fordi vårt produkt lever sine egne liv, og deres kunnskaper og holdninger først kommer til syne i samfunnet en generasjon etter at de har gått ut.

Effektivisering

Oslo kommune har valgt ut noen effektiviseringstiltak: * Per har lese- og skrivevansker og tildeles spesiell oppfølging i norsk i fem timer i uken. Effektiviseringstiltak: La Per med lesevansker være i gruppe med Tor med ADHD, Lise med mattevansker, Christoffer med konsentrasjonsvansker, Ellen med generelle lærevansker og Frank med psykiske problemer. For alle trenger fem timer hver, og i stedet for å gi disse elevene en lærer 25 timer, brukes én lærer bare fem timer. * Skolene får midler ut ifra antall elever. Hvis skolen har godt utdannede lærere med lang erfaring, har de råd til færre lærere. Da får de tilsvarende mindre penger til å ha en lærer til hver klasse, slik man hadde tidligere, og det kan også være lite igjen til luksusgoder som dopapir, mattebøker og formingsutstyr. Jo yngre og dårligere utdannet lærerne er, jo bedre stemmer budsjettene.* Kristin Clemet sørget som statsråd for å endre loven om klassedelingstallet. Med endringen finnes ikke begrepet klasse mer, ei heller retten til å ha en lærer til, når elevene i klassen blir over 28. Skolens ledelse må nå vurdere voksentetthet i samsvar med at budsjettet skal balansere.Resultatet i Oslo er f.eks. slik: Et trinn i barneskolen med 67 elever, som burde vært delt i tre klasser på 23, 22 og 22 elever i alle timer, får lærertimer til 3-deling i 14 av 29 undervisningstimer, mens de må være todelt i 15 timer i løpet av en uke. Skolen bruker timer som er bevilget som ekstra støtte til elever med svake ferdigheter i norsk på grunn av minoritetsbakgrunn, til å sørge for at det ikke blir undervist i 34-grupper i praksis.

Mangler penger

Hvorfor er en vanlig lærer opptatt av skolebevilgningene? Jo, fordi det er vi lærere som blir sittende med ansvaret for den tilpassede opplæringen. Fordi det ikke er penger til det vi mener vi trenger i den daglige undervisningen. Fordi vi ser at elever med store problemer ikke får hjelp.

Begrenser ytringer

Hvorfor har ikke lærerne sagt ifra? Lærerne sier ifra gjennom sine tillitsvalgte. I tillegg har vi fått klar beskjed fra Utdanningsetaten i Oslo at det er begrenset hva vi har lov til å uttale oss om. Har vi kritiske synspunkter, må vi gå tjenestevei. Det betyr å ikke uttale seg offentlig. Bruker en lærer mediene feil, og taler utdanningsetaten og byrådet midt imot, risikerer hun eller han sin stilling.

Regjeringen må rydde opp

Utviklingen i skolen er en villet politisk utvikling som har medført store negative endringer i skolen, særlig i Oslo, de siste seks årene. Jeg tenker da ikke ensidig på PISA-resultater. De politiske partiene som har sørget for denne utviklingen, både på landsbasis og i Oslo kommune, er Høyre, KrF, Frp og Venstre. Og nå er det opp til, i alle fall på landsbasis, den rødgrønne regjeringen å rydde. Så, statsråd Solhjell: Bruk fagfolk når du skal gjøre din viktige jobb i skolen. Sjekk ut hva som er galt før tiltakene settes inn. Fagfolk og forskere har begrunnede meninger om hvorfor skolen ikke er optimal og hvor det er lurt å gjøre endringer.