Hvite barn får lære mest
De går i 7. klasse, de er født og oppvokst i Norge, men de vet ikke hva vanlige ord som "blind", "døv" eller "stum" betyr. Skolens ledelse sier det ville vært en katastrofe om hvite barn visste så lite.
Inger Anne Olsen
Trygve Indrelid (Foto)
Publisert: Oppdatert:
Elevene i klasse 7a på Tøyen skole er 12 år, kvikke i kropp og i hoder, det feiler dem ingenting. I dag skal de lese om Helen Keller, hun som var blind, døv og stum. Men noen 12-åringer vet ikke hva det er å være blind. "Døv" er enda vanskeligere - 13 av de 23 elevene i klassen vet ikke hva det betyr. Og "stum"? Bare seks av barna kan svare på det.De fleste i 7a er født og oppvokst i Norge. 17 av dem strekker ivrig armen i været når vi spør. Siden de var syv år gamle har de gått på Tøyen skole. De er som alle klasser: Noen tenker fort, andre litt saktere. Noen er rolige, andre bråkete. Læreren er aktiv og tydelig.Men ikke alle 12-åringene hennes forstår helt dagligdagse ord.Det er mange år siden første gang noen ropte om hjelp. Høyest av alle ropte han som før var rektor på Tøyen skole, Per Johan Østerberg. Han sa at skolen hans sendte elevene ut i verden med mye mindre faglig ballast enn de burde ha.Er det sant at det er så stor forskjell? Vi ber en erfaren lærer ved en tilfeldig skole i Vestfold prøve ut begrepene blind, døv og stum på sinklasse. Det er en femteklasse, elevene er ti år gamle. 20 av de 21 elevene er hvite.I den klassen vet alle de 21 hva det er å være blind. Og alle vet hva stum er. To av de 21 nøler på "døv".Det er fem år siden Per Johan Østerberg ble pensjonist, men han husker fremdeles den vonde følelsen av å sende elevene av sted på denne måten. Han sier til oss at det var en utfordring å bestyre en skole der selv rektor tenkte at det ville være et mirakel om elevene kom noen vei i verden.- Besøkende utenfra ble sjokkert. For du sitter der med en klasse som ikke forstår hva du snakker om, sier han.- Hvis man hadde like svakt kunnskapsnivå hos elevene ved en skole der flertallet var etnisk norske, hva ville skjedd da?- Det ville vært ganske håpløst. Det ville vært en katastrofe.Østerberg tror ikke situasjonen har forandret seg. Han tror det er like stor grunn til å slå alarm i dag.Derfor, på grunn av det Østerberg sa allerede for mange år siden, og på grunn av det han sier i dag, er vi flue på veggen i klasse 7a på Tøyen. Den nye ledelsen kjører en like åpen linje som Østerberg gjorde; de har ingen problemer med å slippe en journalist inn i klasserommet.
7a har norsk og samfunnsfag. Klassen holder på med to prosjekter: Bryllupet - denne dagen er det bare tre dager igjen - og valget. Elevene har fått i oppdrag å skaffe valgmateriell. En har vært på Grønland og skaffet brosjyrer, en annen har med utklipp fra Aftenposten.Noen av dem bygger setningene feil når de snakker: "Jeg skal gå i dag på valg", sier en gutt, og mener at han skal få tak i brosjyrer. "Jeg visste ikke hva hette det", sier en jente, en av de ivrigste i klassen, født i Norge. "Men nå jeg synes ikke det", sier hun senere.- Arbeiderpartiet leder! sier en av elevene.Læreren: - Hva er det de leder?- Prosent! foreslår en elev.
Ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Blindern er ikke dr. polit. Kamil Özerk svært forbauset om det er slik at en stor gruppe barn og ungdom aldri lærer å lese og skrive skikkelig:- Ingen vet helt hvordan tilstanden er. Tallet på minoritetselever øker, og departementet mangler totalt oversikt over hva som skjer med dem. Det finnes ingen overordnede ordninger. Ingen tar vare på de skolene som prøver å gjøre noe, og ingen gir tilbakemeldinger til de skolene som ikke gjør noe. De siste seks-syv årene har vi ikke hatt noen modeller skolene kan jobbe etter, sier Kamil Özerk.- Så nei, det ville ikke forbause meg så mye om de ikke lærer å lese eller skrive. I Oslo er det nå 126 skoler, de har selvstyre, og det er enorme variasjoner fra skole til skole. Vil man vite hvordan det står til, må man faktiske kontakte hver eneste skole. Ingen overordnet etat vet noe, sier Kamil Özerk.
I klasse 7a på Tøyen vet ingen av elevene helt hva det er Arbeiderpartiet leder. Læreren forklarer dem hva en meningsmåling er, og at det egentlig ikke betyr noe for valget.Læreren sier: - Det som betyr noe, er denne datoen - og så skriver hun "10.9.01" på tavlen. - Denne datoen, sier læreren...- kommer det riktige svaret på TV, fullfører en gutt.- Ja. Men nå - nå er det bare bryllup, sier læreren.Elevene skal skrive biografi om Haakon og Mette-Marit. I dag skal de lære hva en biografi er, og hvordan den skrives. Derfor skal de lese biografien om Helen Keller.Det er nå læreren forklarer at Helen var både blind, døv og stum, og spør hva det er. Hun gjentar: Helen Keller kunne ikke se, ikke høre, ikke snakke.- Det er ikke noen vits i å leve for et sånt menneske, sier en jente.Læreren: - Er klassen enig i det?Ja, de fleste er enige. Men noen protesterer.
I Kirke- og utdanningsdepartementet sier statssekretær Nina Tangnæs Grønvold at departementet godt vet at det finnes helt spesielle problemer og utfordringer i osloskolen, og spesielt i indre Oslo øst.- Vi følger med i situasjonen der, i samarbeid med både Opplæringssenteret og Statens Utdanningskontor i Oslo og Akershus.Men departementet vil nødig ha noe ansvar for disse elevene:- Det er Oslo kommune som har ansvaret for grunnskoleopplæringen i Oslo, og derunder også ansvaret for å avdekke spesielle problemer og utfordringer, og sette inn tiltak mot dem, sier Tangnæs Grønvold.- Men dere vet at det er grupper av elever som kanskje ikke lærer å lese og skrive skikkelig?- Vi kjenner generelt til at ikke alle elever lærer å lese og skrive like godt, og i forhold til det er det satt i gang tiltak. Mer er det ikke å si om dette.- Da kjenner dere til at ikke alle elever får de rettighetene de har krav på, etter norsk lov?- Nei, vi håndterer ikke enkeltsaker. Det er skoleetaten i Oslo som holder i dette.- Dette gjelder jo ikke enkeltsaker, men grupper av barn.- Vi kjenner til at det finnes helt spesielle utfordringer i osloskolen, og spesielt i Oslo øst. Vi har ikke fått rapporter om at Oslo kommune ikke har oversikt.- Da Aftenposten var til stede i en syvendeklasse, visste ikke alle elevene hva det var å være blind, og bare noen visste hva det var å være blind og stum?- De eksemplene høres veldig bekymringsfullt ut. Departementet vil be Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus om å kommentere disse observasjonene overfor oss, sier statssekretæren.
Noen tror at det som foregår på noen av skolene i Oslo, vil føre til en bølge av rettssaker. Saker reist av unge mennesker som har forstått at de ikke lærte det de skulle da de gikk på skolen, fordi de hadde feil etnisk bakgrunn. Feil farge.En av dem som spår dette, er Naushad Ali Qureshi. Før var han skolepolitiker i Oslo SV, nå er han lærer i sosialt arbeid ved Høgskolen på Lillehammer.- Jeg både tror og håper det kommer en eller flere rettssaker som setter søkelys på undervisningen av minoritetsspråklige elever. Oslo er en segregert by. Både i innhold og formidling stilles det andre krav til en skole på Tøyen enn til en på Smestad. Det er mer politikk enn pedagogikk som legger premisser for undervisning av språklige minoriteter, sier Qureshi.- Kan det ikke være at foreldrene har noe av skylden?- Uansett hvem som har skylden: Husk at undervisningen skal være tilpasset hver enkelt elev. Når barna begynner på skolen, har skolen ansvar for å finne hver enkelts ståsted, gi dem undervisning ut fra behov, og møte barna der de er. Men så lenge det ikke kommer en skikkelig rettssak fra minoritetsspråklige, skjønner ikke politikerne alvoret i dette. Mange lærere er dyktige, mange elever går ut med fullgod kompetanse. Men det er ikke til å komme bort fra at mye av læringen ikke har vært annet enn å utdanne en generasjon av vaskehjelper. Det kan samfunnet sitte og se på, fordi det ikke gjelder "våre" barn, sier Naushad Ali Qureshi.Den pensjonerte rektoren fra Tøyen, Per Johan Østerberg, blir heller ikke overrasket om det kommer rettssaker: - Det skal man ikke se bort fra, det kan godt hende, sier han.
Hvordan står det til på Hersleb skole, den største ungdomsskolen i Oslo sentrum? Vi ber om å få være flue på veggen her også. Vi lover at hverken lærere eller elever skal nevnes ved navn, ikke henges ut eller stigmatiseres. Vi legger til at vi ønsker oss en klasse der flertallet av elevene er født i Norge.- Født i Norge? Vi har ikke en eneste klasse hvor flertallet er født i Norge, sier Herslebs rektor.- Har dere virkelig ikke det?- Jo forresten, fødti Norge er de nok, men de er jo minoritetsspråklige, sier rektor. Han sier at han må legge saken frem for lærerne.Etter to dager er svaret klart: Besøk i klassen kommer ikke på tale. Noen journalist er ikke ønsket på Hersleb skole.
"Om en ordløs følelse kan kalles en tanke", leser en jente i 7a på Tøyen skole, og læreren avbryter: - Hva er en tanke? Klassen er litt usikker. - Noe man tenker, foreslår en gutt.Læreren: - Helen Keller har følelser, men hun har ingen ord for dem. Skjønner dere det?Noen nikker.Det kommer flere vanskelige ord: "Å tilegne seg" - "det betyr å venne seg til", foreslår en elev.En gutt leser "hun sto som fjetret" - hva er fjetret?- Å være fjernet, foreslår en av de aktive jentene."Ordforråd" - hva betyr det?Den mest aktive prøver igjen: - Å gi råd med ord?Nestemann leser ordet "konsentrere" uten problemer. Men "skavank" er umulig. Og hva betyr det?- Er det å snakke mye? spør en gutt. Ingen vet hva det er. "Ressurser" er vanskelig å lese.Så skal elevene lese resten av Helen Kellers biografi hver for seg. Etterpå skal klassen sammen sette opp biografien hennes, for å lære hvordan de skal gjøre det hjemme, med Haakon og Mette-Marit.- Er hun dødet, eller skal hun dø? spør en jente om Helen Keller.Læreren forteller om hvordan Helen Keller lærte ting ved hjelp av kjærlighet. Men kjærlighet - hva er det?- Et slags godteri, sier en gutt. Ingen fniser.- Kjærlighet på pinne, sier en annen.En jente vet råd: - Kjærlighet er noe man har i hjertet. Hvis man ikke har kjærlighet, får man ikke lyst til å gjøre noen ting.En annen jente har også svar: - Kjærlighet er å like.Læreren siterer Helen Keller igjen:- "Jeg kan ikke se stjernene, men andre og like klare stjerner skinner i mitt indre". Hva i all verden mener hun med det?- Hun husker vel stjernene fra hun var liten, foreslår den aktive.- Var hun gift? spør en annen.Bare én av elevene forstår hvilke stjerner som skinte i Helen Kellers indre.
Tilbake til den hvite femteklassen i Vestfold: Her kommer elevene med 11 forskjellige definisjoner på "kjærlighet". Alle handler om følelser. I Vestfold skjønner syv av 21 tiåringer at når Helen Keller sa "Jeg kan ikke se stjernene, men andre og like klare stjerner skinner i mitt indre", så mente hun at hun hadde like sterke opplevelser i sinnet.Inger Marie Smidt er inspektør og assisterende rektor ved Tøyen skole. Hun vet godt hvor hennes egne elever står:- De kommer dårligere ut enn elever ved mange andre skoler, det er ikke tvil om det. Når de skal begynne å lese, bruker de all energi på det lesetekniske, og får ikke med seg innholdet. På skolene rundt oss - Lakkegata, Vahl, Gamlebyen og Hersleb - er det også mange elever som ikke får tilpasset opplæring, sier Inger Marie Smidt.Også hun venter på rettssak. - Jeg venter rett og slett på den første rettssaken som krever lese- og skriveopplæring på morsmålet. I Opplæringsloven finnes en forskrift som sier at så lenge eleven har behov for det, skal han få tilpasset opplæring.- Per Johan Østerberg sier det ville vært en katastrofe, og at det ikke ville blitt akseptert hvis elevene på en helnorsk skole gikk ut av skolen med samme kunnskapsnivå som her?- Det er jeg enig i. Det gis ikke likeverdig opplæring for minoritetsspråklige barn som for norske, sier Inger Marie Smidt.
I forrige uke dokumenterte en rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) hvordan det kan gå med disse elevene: Av dem som er etnisk norske, skal 70% ta eksamen ved videregående skole. Av dem som er født i Norge, men har utenlandske foreldre, skal 68% begynne på videregående skole, men bare halvparten av disse skal fullføre. Av dem som er født utenfor Norge, skal ikke mer enn 25% ta slik eksamen.
7a har norsk og samfunnsfag. Klassen holder på med to prosjekter: Bryllupet - denne dagen er det bare tre dager igjen - og valget. Elevene har fått i oppdrag å skaffe valgmateriell. En har vært på Grønland og skaffet brosjyrer, en annen har med utklipp fra Aftenposten.Noen av dem bygger setningene feil når de snakker: "Jeg skal gå i dag på valg", sier en gutt, og mener at han skal få tak i brosjyrer. "Jeg visste ikke hva hette det", sier en jente, en av de ivrigste i klassen, født i Norge. "Men nå jeg synes ikke det", sier hun senere.- Arbeiderpartiet leder! sier en av elevene.Læreren: - Hva er det de leder?- Prosent! foreslår en elev.
Ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Blindern er ikke dr. polit. Kamil Özerk svært forbauset om det er slik at en stor gruppe barn og ungdom aldri lærer å lese og skrive skikkelig:- Ingen vet helt hvordan tilstanden er. Tallet på minoritetselever øker, og departementet mangler totalt oversikt over hva som skjer med dem. Det finnes ingen overordnede ordninger. Ingen tar vare på de skolene som prøver å gjøre noe, og ingen gir tilbakemeldinger til de skolene som ikke gjør noe. De siste seks-syv årene har vi ikke hatt noen modeller skolene kan jobbe etter, sier Kamil Özerk.- Så nei, det ville ikke forbause meg så mye om de ikke lærer å lese eller skrive. I Oslo er det nå 126 skoler, de har selvstyre, og det er enorme variasjoner fra skole til skole. Vil man vite hvordan det står til, må man faktiske kontakte hver eneste skole. Ingen overordnet etat vet noe, sier Kamil Özerk.
I klasse 7a på Tøyen vet ingen av elevene helt hva det er Arbeiderpartiet leder. Læreren forklarer dem hva en meningsmåling er, og at det egentlig ikke betyr noe for valget.Læreren sier: - Det som betyr noe, er denne datoen - og så skriver hun "10.9.01" på tavlen. - Denne datoen, sier læreren...- kommer det riktige svaret på TV, fullfører en gutt.- Ja. Men nå - nå er det bare bryllup, sier læreren.Elevene skal skrive biografi om Haakon og Mette-Marit. I dag skal de lære hva en biografi er, og hvordan den skrives. Derfor skal de lese biografien om Helen Keller.Det er nå læreren forklarer at Helen var både blind, døv og stum, og spør hva det er. Hun gjentar: Helen Keller kunne ikke se, ikke høre, ikke snakke.- Det er ikke noen vits i å leve for et sånt menneske, sier en jente.Læreren: - Er klassen enig i det?Ja, de fleste er enige. Men noen protesterer.
I Kirke- og utdanningsdepartementet sier statssekretær Nina Tangnæs Grønvold at departementet godt vet at det finnes helt spesielle problemer og utfordringer i osloskolen, og spesielt i indre Oslo øst.- Vi følger med i situasjonen der, i samarbeid med både Opplæringssenteret og Statens Utdanningskontor i Oslo og Akershus.Men departementet vil nødig ha noe ansvar for disse elevene:- Det er Oslo kommune som har ansvaret for grunnskoleopplæringen i Oslo, og derunder også ansvaret for å avdekke spesielle problemer og utfordringer, og sette inn tiltak mot dem, sier Tangnæs Grønvold.- Men dere vet at det er grupper av elever som kanskje ikke lærer å lese og skrive skikkelig?- Vi kjenner generelt til at ikke alle elever lærer å lese og skrive like godt, og i forhold til det er det satt i gang tiltak. Mer er det ikke å si om dette.- Da kjenner dere til at ikke alle elever får de rettighetene de har krav på, etter norsk lov?- Nei, vi håndterer ikke enkeltsaker. Det er skoleetaten i Oslo som holder i dette.- Dette gjelder jo ikke enkeltsaker, men grupper av barn.- Vi kjenner til at det finnes helt spesielle utfordringer i osloskolen, og spesielt i Oslo øst. Vi har ikke fått rapporter om at Oslo kommune ikke har oversikt.- Da Aftenposten var til stede i en syvendeklasse, visste ikke alle elevene hva det var å være blind, og bare noen visste hva det var å være blind og stum?- De eksemplene høres veldig bekymringsfullt ut. Departementet vil be Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus om å kommentere disse observasjonene overfor oss, sier statssekretæren.
Noen tror at det som foregår på noen av skolene i Oslo, vil føre til en bølge av rettssaker. Saker reist av unge mennesker som har forstått at de ikke lærte det de skulle da de gikk på skolen, fordi de hadde feil etnisk bakgrunn. Feil farge.En av dem som spår dette, er Naushad Ali Qureshi. Før var han skolepolitiker i Oslo SV, nå er han lærer i sosialt arbeid ved Høgskolen på Lillehammer.- Jeg både tror og håper det kommer en eller flere rettssaker som setter søkelys på undervisningen av minoritetsspråklige elever. Oslo er en segregert by. Både i innhold og formidling stilles det andre krav til en skole på Tøyen enn til en på Smestad. Det er mer politikk enn pedagogikk som legger premisser for undervisning av språklige minoriteter, sier Qureshi.- Kan det ikke være at foreldrene har noe av skylden?- Uansett hvem som har skylden: Husk at undervisningen skal være tilpasset hver enkelt elev. Når barna begynner på skolen, har skolen ansvar for å finne hver enkelts ståsted, gi dem undervisning ut fra behov, og møte barna der de er. Men så lenge det ikke kommer en skikkelig rettssak fra minoritetsspråklige, skjønner ikke politikerne alvoret i dette. Mange lærere er dyktige, mange elever går ut med fullgod kompetanse. Men det er ikke til å komme bort fra at mye av læringen ikke har vært annet enn å utdanne en generasjon av vaskehjelper. Det kan samfunnet sitte og se på, fordi det ikke gjelder "våre" barn, sier Naushad Ali Qureshi.Den pensjonerte rektoren fra Tøyen, Per Johan Østerberg, blir heller ikke overrasket om det kommer rettssaker: - Det skal man ikke se bort fra, det kan godt hende, sier han.
Hvordan står det til på Hersleb skole, den største ungdomsskolen i Oslo sentrum? Vi ber om å få være flue på veggen her også. Vi lover at hverken lærere eller elever skal nevnes ved navn, ikke henges ut eller stigmatiseres. Vi legger til at vi ønsker oss en klasse der flertallet av elevene er født i Norge.- Født i Norge? Vi har ikke en eneste klasse hvor flertallet er født i Norge, sier Herslebs rektor.- Har dere virkelig ikke det?- Jo forresten, fødti Norge er de nok, men de er jo minoritetsspråklige, sier rektor. Han sier at han må legge saken frem for lærerne.Etter to dager er svaret klart: Besøk i klassen kommer ikke på tale. Noen journalist er ikke ønsket på Hersleb skole.
"Om en ordløs følelse kan kalles en tanke", leser en jente i 7a på Tøyen skole, og læreren avbryter: - Hva er en tanke? Klassen er litt usikker. - Noe man tenker, foreslår en gutt.Læreren: - Helen Keller har følelser, men hun har ingen ord for dem. Skjønner dere det?Noen nikker.Det kommer flere vanskelige ord: "Å tilegne seg" - "det betyr å venne seg til", foreslår en elev.En gutt leser "hun sto som fjetret" - hva er fjetret?- Å være fjernet, foreslår en av de aktive jentene."Ordforråd" - hva betyr det?Den mest aktive prøver igjen: - Å gi råd med ord?Nestemann leser ordet "konsentrere" uten problemer. Men "skavank" er umulig. Og hva betyr det?- Er det å snakke mye? spør en gutt. Ingen vet hva det er. "Ressurser" er vanskelig å lese.Så skal elevene lese resten av Helen Kellers biografi hver for seg. Etterpå skal klassen sammen sette opp biografien hennes, for å lære hvordan de skal gjøre det hjemme, med Haakon og Mette-Marit.- Er hun dødet, eller skal hun dø? spør en jente om Helen Keller.Læreren forteller om hvordan Helen Keller lærte ting ved hjelp av kjærlighet. Men kjærlighet - hva er det?- Et slags godteri, sier en gutt. Ingen fniser.- Kjærlighet på pinne, sier en annen.En jente vet råd: - Kjærlighet er noe man har i hjertet. Hvis man ikke har kjærlighet, får man ikke lyst til å gjøre noen ting.En annen jente har også svar: - Kjærlighet er å like.Læreren siterer Helen Keller igjen:- "Jeg kan ikke se stjernene, men andre og like klare stjerner skinner i mitt indre". Hva i all verden mener hun med det?- Hun husker vel stjernene fra hun var liten, foreslår den aktive.- Var hun gift? spør en annen.Bare én av elevene forstår hvilke stjerner som skinte i Helen Kellers indre.
Tilbake til den hvite femteklassen i Vestfold: Her kommer elevene med 11 forskjellige definisjoner på "kjærlighet". Alle handler om følelser. I Vestfold skjønner syv av 21 tiåringer at når Helen Keller sa "Jeg kan ikke se stjernene, men andre og like klare stjerner skinner i mitt indre", så mente hun at hun hadde like sterke opplevelser i sinnet.Inger Marie Smidt er inspektør og assisterende rektor ved Tøyen skole. Hun vet godt hvor hennes egne elever står:- De kommer dårligere ut enn elever ved mange andre skoler, det er ikke tvil om det. Når de skal begynne å lese, bruker de all energi på det lesetekniske, og får ikke med seg innholdet. På skolene rundt oss - Lakkegata, Vahl, Gamlebyen og Hersleb - er det også mange elever som ikke får tilpasset opplæring, sier Inger Marie Smidt.Også hun venter på rettssak. - Jeg venter rett og slett på den første rettssaken som krever lese- og skriveopplæring på morsmålet. I Opplæringsloven finnes en forskrift som sier at så lenge eleven har behov for det, skal han få tilpasset opplæring.- Per Johan Østerberg sier det ville vært en katastrofe, og at det ikke ville blitt akseptert hvis elevene på en helnorsk skole gikk ut av skolen med samme kunnskapsnivå som her?- Det er jeg enig i. Det gis ikke likeverdig opplæring for minoritetsspråklige barn som for norske, sier Inger Marie Smidt.
I forrige uke dokumenterte en rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) hvordan det kan gå med disse elevene: Av dem som er etnisk norske, skal 70% ta eksamen ved videregående skole. Av dem som er født i Norge, men har utenlandske foreldre, skal 68% begynne på videregående skole, men bare halvparten av disse skal fullføre. Av dem som er født utenfor Norge, skal ikke mer enn 25% ta slik eksamen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar