onsdag 9. november 2011

Oslo trenger en ny plan

25 år med ekstremvekst har gjort at Oslo har mistet seg selv. Veksten har endret byrommene, vår livsstil, vår bykultur, vårt næringsliv og vår infrastruktur.

Mister noe. Problemet er ikke veksten, men at ingen vet hva denne veksten skal brukes til. Vi er i ferd med å miste noe, uten at vi vinner noe. Ingen agerer i forhold til en felles plan.Her er ti punkter for en ny plan for Oslo:

1. Forsterk byregionen

Den statlige regionreformen kan bare lykkes hvis den stimulerer byregionene. Funksjonelt strekker Osloregionen seg i dag fra Eidsvoll i nord, Halden i øst, Kongsberg i vest og til Grenland i sør. Samtidig øker pendlingen innenfor regionen. Kommunen er alene uegnet for å håndtere det felles arbeids-, bolig- og servicemarkedet som byen og omlandet er en del av. Styrk og bygg ut det regionale kollektivtilbudet. All statlig og lokal politikk må ha regionens beste som siktemål.

2. En sterk byidentitet

En sterk byidentitet inkluderer alle. Alle er fullverdige osloborgere uavhengig av om vi er innflyttere, innvandrere, eller kan spore slekten vår tilbake til Oslos grunnlegger. Lykkes ikke integrasjon i skolen, lykkes den heller ikke i samfunnet. Osloskolen må gjøre alle elevene til gode osloborgere, og ikke til bindestreksnordmenn; tyrkisk-norsk, pakistansk-norsk etc. Den kristne formålsparagrafen må fjernes, kontantstøtten avvikles fordi den gjør at mange minoritetskvinner er hjemme med barna sine, og heldagsskolen innføres uten foreldrebetaling.

3. Byen er bærekraftig

Osloboere ligger i snitt 17 prosent under landsgjennomsnittet når det gjelder økologisk fotavtrykk. Tettheten her skaper mindre behov for transport, som er en av de viktigste kildene til CO2-utslipp. Bygg tett rundt kollektivknutepunktene slik at oslofolk lar bilen stå. Forleng T-banen til Tryvann og Lørenskog, og bygg en ytre T-banering i Groruddalen, samtidig som det åpnes for persontrafikk på Alnabanen.

4. Aktiv næringspolitikk

Etter hvert som verdiskapingen i Norge flyttes fra Nordsjøen til land, må byregionenes innovasjonssystemer styrkes. Staten må desentralisere de næringspolitiske virkemidlene til regionen. De regionale myndighetene må integrere universitetene og kunnskapsinstitusjoner tettere til regionens næringsliv. Osloregionen har verdensledende miljøer innenfor IKT, maritim, bioteknologi, finans og energi. Disse næringsklyngene må stimuleres ytterligere.

5. Ja til sosial boligbygging

Oslo har alltid vært en sosial foregangsby og har helt siden begynnelsen av 1900-tallet bygget billige og funksjonelle boliger med høy kvalitet. Sosial boligbygging har aldri vært viktigere enn i dag. Aldri har det vært bygget flere boliger i Oslo. Aldri har de vært mindre, og aldri har de vært så dyre og av så dårlig kvalitet.Man skulle tro at prisen går ned når arealene krymper, men i Oslo skjer det stikk motsatte. Oslo kommune må, gjerne i samarbeid med OBOS eller Selvaag, utarbeide et storstilet program for sosial boligbygging. De må finne nye byboliger, som både kan endres etter hvert som livssituasjonen endrer seg, men også utarbeide kvalitetskrav på de offentlige arealene rundt boligene etter hvert som boligene krympes og livet leves mellom veggene og ikke innenfor. Analyser viser at det er plass til minst 80 000 boliger til uten å røre Markagrensen.

6. Opprett kulturfond

Osloregionen har halvparten av alle kulturbedriftene i Norge med nærmere 30 000 sysselsatte i kulturnæringene. Kulturnæringene i Oslo har flere nyetableringer enn i noen annen næring, og er i dag like stor som bygg- og anleggssektoren, og betraktelig større enn samferdselssektoren. Oslo kommune har ingen ambisiøs kulturstrategi og ingen visjoner for kunsten. Oslo Byaksjon vil skape en offensiv og lokalt initiert kulturpolitikk for Oslo. Bærebjelken er opprettelsen av et kultur- og næringsfond. Kulturfondet skal finansieres ved å båndlegge utbyttet av kommunens kraft-
aksjer, og skal dele ut inntil 100 millioner kroner i året til innovative prosjekter innenfor kunst- og kulturfeltet. Målsettingen er å bli europeisk kulturhovedstad.

7. Velferd til rusmiljø

Myndighetene har siden slutten av 60-tallet forsøkt å spre rusmiljøet i Oslo. Den seneste politiaksjonen mot Plata flyttet bare rusmiljøet til Skippergata og Vaterland. Situasjonen rundt nedre Karl Johan er kritisk og preget av kriminalitet, nyrekruttering, sprøytebruk og prostitusjon. Lokale forhandlere forteller om tap i omsetning på rundt 30 prosent. Rusmiljøet har sin naturlige plass i sentrum. Det har hverken hester, hunder eller tåregass klart å gjøre noe med. Et innendørs velferdssenter i sentrum vil bidra til økt opplevelse av verdighet for en marginalisert gruppe, samtidig som gruppen ikke er til hinder for handels- og servicenæringen. Senteret må inneholde hjelpe- og rekreasjonstiltak, kantinedrift og arbeids- og entreprenørskapsaktiviteter.

8. Støtte til løkka-aksjon

Gatelivet i Oslo er i ferd med å bli ensrettet og befolket av bransjer med store marginer eller store kjeder som kan presse marginene. Denne utviklingen er særlig tydelig på Grünerløkka. Levende bydeler forutsetter et vitalt lokaldemokrati der folk investerer i nærmiljøet sitt. Løsningen er å organisere de lokale bedriftene og beboerne som de nå gjør på Grünerløkka. Grünerløkka-aksjonen er et lokalt initiativ som har blomstret opp, og på kort tid samlet 7 000 underskrifter mot ytterligere ensretting av lokalmiljøet. Denne aksjonen bør være grunnlaget for etablering av en ny strøksforening som kan bli en modell for alle bydelene. Kommunen må ha en tilretteleggerrolle.

9. Kulturhus i Groruddalen

Når Groruddalen får oppmerksomhet, er den negativ. Når løsningene for Groruddalen legges på bordet, har de et enøyd fokus på samferdselsløsninger og det som ikke fungerer. Hvorfor er det ikke sterkere fokus på dette livet som leves mellom rommene? Groruddalen har et yrende kultur- og ungdomsliv. Slipp de unge, kvinnene og minoritetene til. Et multifunksjonelt kulturhus med plass til minst 2000 sitteplasser vil gi disse miljøene produksjonsbetingelser som kan skape grobunn for nye kulturnæringer i dalen, og tiltrekke seg folk fra hele Osloregionen. Da kan Groruddalen bli et paradis.

10. Langsiktighet

Oslo har ikke stått overfor større bytransformasjon siden 1624 da Christian Quart flyttet byen. Byutviklingen forutsetter langsiktighet i minst et hundreårs perspektiv. Vi må styre unna omkamper knyttet til store utviklingsprosjekter. Populistiske værhaneøvelser for å blidgjøre velgerne må unngås.Ideologiske fektekamper må bortprioriteres til fordel for pragmatisk gjennomføringskraft. Hvis vi ikke får på plass de største prosjektene, som utbygging av Bjørvika, risikerer vi en utflytende og formløs byregion som hverken er bærekraftig, sosial eller økonomisk vellykket. Oslos gullalder starter nå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar