onsdag 9. november 2011

  • - Skoleledelsen har ansvaret for leseopplæringen, sier de svenske skoleekspertene Kerstin Sors (t.h.) og Lars Lagheim (ved bordenden). Her under gårsdagens møte med rektorer i Osloskolen.

    FOTO: Olsen Olav

Krisetiltak for bedre lesing

Det ble nylig kjent at 38 prosent av 7.-klassingene i Osloskolen ligger under kritisk grense i leseferdigheter. Nå er svenske skoleeksperter leid inn for å kurse lærere og rektorer.

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen ser alvorlig på situasjonen ettersom dette er elever som skal over i ungdomsskolen til høsten.- Det er alvorlig når så mange elever på 7. trinn leser så svakt. Disse skal over i ungdomsskolen til høsten og begynne med tyngre fag og få karakterer. Her står nederlagene i kø, frykter hun.Skolene har derfor satt i gang en massiv satsing på lesetrening. De har denne uken fått drahjelp av noen av Sveriges fremste eksperter innen skoleutvikling og leseopplæring - Lars Lagheim og Kerstin Sors fra Utbildningsförvaltningen i Stockholm.

- Ledelsens ansvar

- Det handler om at barna skal lære å fungere i det norske samfunnet. Man må se om undervisningen har effekt, hvis ikke må den legges opp på en annen måte, understreker Kerstin Sors, som i går satt i møte med rektorene ved seks Oslo-skoler.Sors er opptatt av at ansvaret for elevenes leseopplæring ligger hos skoleledelsen.- Det er et ledelsesspørsmål. Man må prioritere ressursene ved skolen slik at man har alle ungene med seg. Det dreier seg om å ha oversikt, sier hun.

Positiv utvikling

En av skolene som nå tar et krafttak for å heve elevenes leseferdigheter, er Rosenholm på Holmlia. Skolen satte ekstra søkelys på leseopplæringen med det samme de ble kjent med resultatene, og har allerede hatt en svært positiv utvikling.I tillegg er skolen nå blitt med i det såkalte LUS-prosjektet, der leseutviklingsskjemaer (LUS) tas i bruk for å kartlegge den enkelte elev.- Vi har laget en oppfølgingsplan for alle elevene under kritisk grense, og har satt i gang lesing med disse elevene i 20 minutters bolker, forklarer rektor Nina Boklund.Hun sier at elevene setter stor pris på at de nå får et større fokus på egne leseferdigheter.- De synes det er positivt og liker at læreren setter seg sammen med dem for å høre hvordan de leser, sier Boklund.

Får leselekser

Rosenholm-rektoren har også god erfaring med bruk av de gode, gamle leseleksene.- Vi fant ut at vi måtte tilbake til mer "gammeldagse" leselekser. Vi ser at elevene blir mer opptatt av bøker, og de er blitt flittige lånere på biblioteket, sier hun.Rosenholm har 70 prosent minoritetsspråklige elever, men rektoren synes ikke det er en holdbar unnskyldning for at så mange av elevene ligger under kritisk grense i lesing.- Det handler ikke om at elevene har svakere muligheter. Det handler om å finne metoder som er gode nok, poengterer Boklund.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar