Nye norske er en ressurs
Andre land takler det multikulturelle bedre enn Norge. Canada er et godt eksempel og en av grunnene til at vi valgte å besøke landet i september.
FOTO: Arbeiderpartiet
Toronto er byen mange omtaler som verdens største etniske smeltedigel. Her lever folk fra hele kloden i et mylder av språk, skikker og kulturelle ulikheter. De som nylig har kommet til Canada kalles «new canadians». Alle disse menneskene ses på som Canadas store ressurs som vil være med å sikre fremtidig vekst og velstand. Dette gjenspeiles også i skolen.
Mer penger
De skolene kirke-, utdanning- og forskningskomiteen besøkte hadde opp mot hundre nasjonaliteter representert. Lærerne har store ambisjoner for alle elever, uansett hvor i verden de kommer fra. Men dette innebærer også utfordringer. Ikke minst blir språkopplæring svært viktig. Derfor bevilges det ekstra penger til alle sentrumsskolene i byen. Vi besøkte Winchester Junior and Senior Public School. Der kunne rektor Robin Bennett begeistret fortelle om alle tiltakene.
Hard jobbing
Pengene brukes blant annet på gratis mat, leker og aktiviteter i friminuttene. Dessuten la de inn ekstra innsats for å få foreldre og lokalsamfunnet til å bli mer involvert i skolen. Rektoren kunne fortelle om hvor vellykket grillfesten den første skoleuken var, der alle foreldre ble invitert. Selvfølgelig var maten tilpasset alle, uavhengig av religiøs eller kulturell bakgrunn.
På alle skoler i Ontario, delstaten Toronto ligger i, har det vært jobbet hardt over mange år med lesning, skriving og regning. I gangene på Winchester School hang det en plakat med bilde av hver eneste elev sammen med sin favorittbok. Biblioteket var innbydende med dype lenestoler og friske blomster. De som trenger ekstra oppfølging får det tidlig, ikke minst i engelsk eller fransk. Morsmålsundervisning skjer på fritiden.
Mange tiltak
Det er flere ting vi kan lære av Canada og bruke for å forbedre den norske fellesskolen. Jeg vil spesielt anbefale Oslo-politikerne å se nærmere på disse forslagene:
* Vi må begynne med å erkjenne at alle barn er en ressurs for samfunnet som vi må legge til rette for at skal få en best mulig skolegang.
* Alle elever må kunne snakke, lese, skrive og forstå norsk. Derfor har Regjeringen bidratt til gratis kjernetid i barnehagen for alle femåringer i områder med mange nye norske. Erfaringene er svært positive og viser blant annet at jenter som har deltatt i prosjektet, presterer langt bedre på skolen enn dem som ikke har vært med. Denne innsatsen må utvides.
* Alle barn som kommer til Norge, og som ikke kan språket, bør ha tilbud om egne mottaksklasser. Disse har et spesielt behov for å lære norsk så raskt som mulig. Egne intensivkurs, tett oppfølging, tilpasset opplæring og høy lærerkompetanse, bidrar til at dette går raskere enn om elevene plasseres rett i vanlige klasser.
* Barn fra ulike kulturer må blandes bedre. Vi hører stadig om tilfeller der pakistanske eller somaliske barn havner i samme klasser. Dette må ta slutt. Mangfold forutsetter blandede elevgrupper. Det er ikke så vanskelig for skolene å bidra til at ulike barn møtes og utvikles i fellesskap. Der hvor skolegrensene med enkle grep kan justeres for å få til en bedre blanding av elever, må dette selvsagt gjøres. I Osloskolen i dag er det allerede slik at mange barn ikke får gå på den skolen de tilhører fordi den er full. Tenk mangfold på flest mulig skoler når eleven skal fordeles.
* Foreldrene må involveres i mye større grad enn i dag. Samarbeidet mellom hjem og skole må skje på foreldrenes premisser. Skolen må være fleksibel og tilpasningsdyktig, slik at foreldre føler at de kan være en ressurs for barnas læring. Vi bør vurdere foreldrekurs og flere møteplasser mellom skole og hjem.
Dårligst i Oslo
Høyre-byrådet i Oslo er stolte av at de gjør svært lite med inkluderingsutfordringene i skolen. Det er uforståelig. Uansett om man velger å kalle årsaken sosial ulikhet eller for mange «nye» nordmenn på en skole, så må det ekstra tiltak til. Og årsaken er enkel. Det er systematiske forskjeller i resultater i Osloskolen, og skillet går mellom «nye» og «gamle» nordmenn. Innvandrerelevene i hovedstaden oppnår nesten to grunnskolepoeng lavere enn ellers i landet.
Flerspråklig
På Winchester School kom jeg i prat med en pappa og datteren hans. Han var fra Egypt. Moren til jenta var fra Ungarn. Familien hadde bosatt seg i Toronto fordi de ville at barna skulle få den beste utdanningen i verden. I Canada må alle elever velge mellom engelsk og fransk som sitt hovedspråk. Jeg var nysgjerrig på hvilket språk hans fem år gamle datter skulle undervises i. Fransk svarte han, fordi datteren allerede behersket engelsk. På den måten ville hun bli tospråklig, i tillegg til den språkstimulansen hun fikk hjemme med foreldre fra to forskjellige kontinenter.
Stiller sterkere
Mangfold betyr noe, og er viktig. Elever som mestrer forskjellige språk er en styrke for samfunnet, akkurat som at mennesker fra forskjellige kulturer bidrar til å gjøre Norge til et rikere land. Canada har skjønt det, og alt tyder på at dette vil bli et konkurransefortrinn for dem i den stadig mer globale verden vi alle lever i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar