Uakseptable forskjeller
Publisert: Oppdatert:
Aftenpostens reportasje sist fredag viser at Oslo har en lang vei å gå før byen får en skole som er god nok. Når det gjelder alminnelig leseferdighet, dokumenterer en undersøkelse at det er svært store forskjeller fra den ene grunnskole til den andre. På skoler som Vinderen og Korsvoll er det nesten ingen elever i 2.klasse som har store problemer med å lese. På andre skoler, som Møllergata og Lakkegata, sliter to tredjedeler av elevene med slike problemer.Det statlige utvalg som vurderer tiltak for å heve kvaliteten i skolen, foreslår å legge ut nøkkeltall om hver enkelt skole, for eksempel karaktergjennomsnitt, på et eget nettsted. Hensikten er å kunne se hvordan den enkelte skole utvikler seg fra år til år. Utvalget mener dette er et nyttig innspill til arbeidet med kvalitetsvurdering hos skoleeier og på det enkelte lærested. Utdannelsesminister Kristin Clemet har rett i at "vi må ha kunnskap om kvalitet for å kunne forbedre oss".Sikkert er at vi her får demonstrert forskjeller som ikke er til å leve med. Leseferdighet er grunnlaget for enhver form for utdannelse.På landsbasis har det vist seg at 20prosent av elevene i 2.klasse faller under den kritiske grense for leseferdighet. I Oslo havner 19prosent av elevene med norsk som førstespråk under denne grensen. Situasjonen er adskillig verre for elever med fremmedspråklig eller tospråklig bakgrunn. Tilsammen har nesten en tredjedel av elevene i Osloskolen en slik bakgrunn. En stor del av forskjellene mellom skolene skyldes at disse barna er skjevt fordelt mellom skolene.
Vi er uenig med lederen i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, som mener det er et etisk problem å offentliggjøre slike undersøkelser.Det kan riktignok ikke utelukkes at offentliggjørelse, kombinert med fritt skolevalg, kan føre til en situasjon hvor ressurssterke foreldre sikrer sine barn ved å velge den beste skole. Men det endrer ikke det faktum at forutsetningen for å kunne gjøre noe med en skole som ikke holder mål, er at man i full åpenhet skaffer seg kunnskap om problemene. Bare da kan man sikre en skole som gir barna den leseferdighet de er avhengig av for å få en god utdannelse.Og det målet bør være overordnet alt annet.
Vi er uenig med lederen i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, som mener det er et etisk problem å offentliggjøre slike undersøkelser.Det kan riktignok ikke utelukkes at offentliggjørelse, kombinert med fritt skolevalg, kan føre til en situasjon hvor ressurssterke foreldre sikrer sine barn ved å velge den beste skole. Men det endrer ikke det faktum at forutsetningen for å kunne gjøre noe med en skole som ikke holder mål, er at man i full åpenhet skaffer seg kunnskap om problemene. Bare da kan man sikre en skole som gir barna den leseferdighet de er avhengig av for å få en god utdannelse.Og det målet bør være overordnet alt annet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar