tirsdag 29. november 2011

Inspirasjon fra Japan

Bartlett Year 1 Architecture: Tezuka Architects - Ring around a tree: javascript:void(0)

fredag 25. november 2011

Effekten av mindre klassestørrelser

I dette temanotatet fra utdanningsforbundet kan vi på bakgrunn av gjennomgangen av norsk og internasjonal forskning på området, konkludere med at klassestørrelse har betydning for elevenes læringsutbytte målt i form av karakterer eller på tester i ulike fag. Denne effekten gjelder først og fremst for yngre elever. Det viser seg også at mindre klasser betyr mest for svake elever, faglig sett og/eller med hensyn til sosioøkonomisk bakgrunn. For eldre elever er forskningen mer sprikende i sine konklusjoner. Når det gjelder å vurdere om gevinstene av økt læringsutbytte er regningssvarende gitt ressursene dette krever, vil det imidlertid langt på vei være et politisk spørsmål. I en slik vurdering må også andre effekter enn de som utelukkende er knyttet til økt læringsutbytte inngå. Forskningen viser også at lærerkvaliteten har stor betydning for elevenes læring. En økning av lærertettheten må derfor skje gjennom tilførsel av kompetente lærere.

Gjennomgangen viser også at effekten av mindre klasser på elevens læringsutbytte er knyttet til prosessene som finner sted i klasserommet. Det innebærer at lærerne må benytte seg av mulighetene som reduserte klassestørrelser gir. Mindre klasser gir større mulighet for individuelt tilpasset opplæring, mer variert undervisningsopplegg, bedre klasseromskontroll, mer tid for læreren til å vurdere elevens læringsarbeid og til å planlegge undervisningen. Det er en utfordring for lærerprofesjonen å utnytte dette handlingsrommet.

Oslo-elever leser lettere

7. klasse ved Bryn skole i Oslo er blant de beste i landet til å lese. Systematisk kartlegging viser fremgang i hele Oslo-skolen.

Liv Berit Tessem Ingar Storfjell (Foto)

Elevene i 7. klasse ved Bryn skole er overrasket, læreren er stolt, rektor Tove Steig er strålende fornøyd og byråd for barn og utdanning i Oslo kommune, Torger Ødegaard, er kry som en hane over fremgangen til elevene ved Bryn skole. Kun 18,7 prosent ligger under kritisk grense i leseferdighet i høst, mot 60 prosent på samme trinn for fire år siden.Ingvill Bergquist har vært klassestyrer for syvende klassetrinn siden de gikk i tredje. - Jeg har hele tiden lagt stor vekt på lesing. Vi starter hver dag med 20 minutters lesestund. Vi leser bøker sammen på skolen, og hjemme forplikter foreldrene å følge opp lesingen, forteller hun.

Måler leseutvikling.

Bryn skole er en av 90 skoler i Oslo som følger LUS-programmet, et verktøy for vurdering av elevers leseutvikling.- Det har vist seg å være et godt redskap fordi elevene blir klar over hvor de står, sier rektor Tove Steig, som også berømmer samarbeidet med PP-tjenesten i forhold til utsatte barn. - Lærerne er profesjonelle, og nå arbeider vi med å sette læringsmål i forhold til læreplanen til Kunnskapsløftet.

Fornøyd byråd.

Skolebyråd Ødegaard skryter mer enn gjerne av elever, lærere og rektorer i Osloskolen generelt. Kartlegging av leseferdigheter viser at 70 prosent av Oslo-elevene på 7. trinn ligger over kritisk grense for leseforståelse.- Takket være systematisk kartlegging av ferdighetene til elevene, kan vi se at de har fremgang. Lærerne bruker kunnskapen de får fra testene til å følge opp hver enkelt elev, slik at de får mulighet til å forbedre seg. 30 prosent under kritisk grense for leseferdigheter er fortsatt for mange, men høstens kartlegging viser en reduksjon fra 38 prosent i fjor, og 39 og 40 prosent de foregående årene. Ødegaard synes dette er en flott utvikling med tanke på at 35 prosent av elevene i Oslo kommune er minoritetsspråklige. - Ved Bryn skole gjelder det 45 prosent av elevene, forteller han.Ødegaard mener den bevisste kartleggingen av Osloskolen gjør det mulig å forbedre skolen. - Høstens kartlegging av leseferdighet i andre trinn viser ikke så stor fremgang i år, men der fikk vi et stort løft etter at førsteklassingene fikk lov til å begynne å lære å lese, og vi regner med å se disse gode resultatene gjenspeiles når elevene starter syvende trinn. Han forstår ikke hvordan kunnskapsminister Øystein Djupedal kan styre den norske skolen når det ikke drives kartlegging av ferdigheter på et nasjonalt nivå.

Utfordrer Djupedal.

- Jeg utfordrer kunnskapsministeren til å komme på banen i forhold til kartlegging og åpenhet om resultatene, sier Torger Ødegaard. Kunnskapsminister Øystein Djupedal sier at resultatene fra Osloskolen høres veldig bra ut, men understreker at han ikke kjenner til hvordan kartleggingen er utformet. Han vil ikke være med på at den rødgrønne regjeringen har forkastet nasjonale prøver som prinsipp.- De gamle nasjonale prøvene holdt ikke faglig mål. Den forrige regjeringen lot det gå politisk prestisje i testene og rangerte skolene. Dette førte til dyp frustrasjon for elever, foreldre og lærere. Vi er nå i ferd med å utarbeide nye nasjonale prøver som skal måle grunnleggende ferdigheter i samarbeid med fagmiljøene. Dette skal bli verktøy for å gjøre skolene bedre, ikke henge dem ut i avisene, sier Djupedal.- Vi vil også utvikle nasjonale prøver for å kartlegge skriveferdighetene, og vi arbeider med prinsipper for evaluering av elevene slik at tilbakemeldingen blir bedre. Men i motsetning til den forrige regjeringen, gjør vi dette med kløkt og varsomhet.

onsdag 16. november 2011

Foreldre må spille på lag

I denne artikkelen i Klassekampen påpeker leder i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo, viktigheten av å innvolvere foreldre i skolen for å hindre segregeringstendensene i Osloskolen:

"Det handler om de sosiale sidene ved barns oppvekstvilkår og hvordan foreldre skal kunne bidra. Alle foreldre føler seg tryggere hvis de også har andre foreldre å spille på lag med. Det gjelder uansett hvilken etnisk opprinnelse man har, og gjelder derfor også for etnisk norske foreldre. Hvis foreldrene føler at blir alene med ansvaret, vil de lettere velge å flytte, noe som bidrar til en unødvendig og uheldig forsterkning av segregeringstendensene".

tirsdag 15. november 2011

Høy innvandrerandel - lav mestring

I dette innslaget på Lørdagsrevyen (30.10.10) redegjøres det for en nedslående statestikk som viser hvordan de innvandrertette skolene i Oslo sliter med læringsresultater og lærerrekruttering.

I denne Dagsnytt 18 debatten (19.03.10) diskuteres konsekvensene av Utdanningsetatens prognoser om at i 2021 vil flertallet av elevene i Osloskolen ha innvandrerbakgrunn.

Forstår ikke det de leser

I denne debatten i Dagsnytt 18 (30.03.11) belyses de bemerkelsesverdig dårlige leseferdighetene i skolene på østkanten i Oslo. Her kommer det frem at over 50% av elevene i femteklasse på enkelte skoler ikke forstår det de leser (Nivå 1).

Utdanningsetatens planer møter motstand

I denne reportasjen fra Østlandssendingen (08:05 09.11.11) hører vi hvordan Utdanningsetatens strategi møter stor motstand blandt elever, foreldre og lærere.

På nrk supernytt samme dag hører vi assisterende direktør for Utdanningsetaten uttaler at utvidelsen av eksisterende skoler er uunngåelig, da det ikke finnes tomter å bygge nye skoler på.

søndag 13. november 2011

Skolebehovsplan 2012-2022

I skolebehovsplanen, som er utarbeidet av utdanningsetaten, får man et innblikk i de betydelige kapasitetsutfordringene Osloskolen står overfor i de nærmeste årene:

"Befolkningen i Oslo har økt betydelig de siste årene. Dette gjelder også for barn og ungdom i skolepliktig alder. Nye fremskrivninger tilsier at veksten vil fortsette de neste ti årene. Det forventes at antallet elever i Oslo-skolen vil øke med ca 17 600 i perioden 2011 - 2022, hvorav 14 200 i grunnskolen og 3 400 i videregående skole. Veksten er høyere enn tidligere anslag og kommer raskere. Dette representerer en stor utfordring, og stiller krav til høy kapasitetsutnyttelse og omfattende investeringer i nye skoler de neste ti årene. For å skaffe skoleplasser til alle elevene er det helt nødvendig at utbygging og utvidelse av skolekapasiteten prioriteres og at det settes av tilstrekkelig med ressurser til skoleutbygging. Foreløpige anslag viser at tiltakene i skolebehovsplanen krever investeringer i størrelsesorden 15-18 mrd kroner i perioden 2012 - 2022. Av hensyn til kommunens økonomi og hensynet til elevene, er det viktig at det legges opp til helhetlige løsninger som ser inntaksområdene i sammenheng og at de foreslåtte planleggingsrammene følges, slik at forsinkelser og merkostnader ikke påløper."

Å busse femåringer er drastisk

Min visjon for Oslo er at det er hit man kommer for å realisere sine drømmer.

Av Fabian Stang (H) Ordfører (Og Ordfører- Kandidat)

Les svarene til ordførerFabian Stang

Jeg har tenkt mye på hva som er selveste visjonen og grunntanken min for byen. Så slo det meg, midt under tenningen av juletrelysene på Universitetsplassen. I Oslo finnes det snart 600.000 visjoner og drømmer, det er de som er viktige.

Min visjon for Oslo er at det er hit man kommer for å realisere sine drømmer. Enten det dreier seg om å ta en spennende utdannelse, finne seg en jobb eller om man bare vil ta en byferie, skal Oslo være et naturlig førstevalg.

Kunnskap er muligheter

Hvem vet om det ikke på Rommen skole akkurat nå sitter en liten gutt med potensialet til å bli forskeren som løser kreftgåten? Alle muligheter krever kunnskap. Kunnskap er heldigvis ingen knapp ressurs, for den vokser når den deles. I Oslo-skolen skjer det utrolig mye spennende og det er her grunnlaget for voksenlivet blir lagt. Det er skolen som skal gi oss kunnskap og evne til å nå drømmene våre når vi en dag begir oss ut av skoleporten for siste gang. Da skal vi stå best mulig rustet til å foreta valg som vil prege resten av våre liv og kanskje være avgjørende for dem som kommer etter oss.

Mitt mål er at Oslo-skolen skal fungere som små drømmefabrikker, der gutter og jenter lærer å se mulighetene sine. For å få til dette må vi ha toppmotiverte lærere og rektorer og en skolepolitikk som setter kunnskap i sentrum.

Nå om dagen er det et selskap som i sin reklame forteller om hva som skjer når et menneske er trygt. Da blir man blant annet mer kreativ og gir omsorg. Jeg tror de har et poeng. Derfor er det å skape trygghet i byen en viktig oppgave for myndighetene.

Mange opplever utrygghet i Oslo. Slik skal det ikke være, men fri for kriminalitet og annen uønsket adferd blir den aldri. Åpne grenser mot Europa stiller oss daglig overfor nye utfordringer når illegale innvandrere på drift kommer til byen. Mitt grunnsyn er at vi har plikt til å hjelpe mennesker som har det vanskelig, men vi må også være åpne for at vi i Oslo ikke kan klare å ta oss av alle som illegalt kommer hit. Som den eneste storbyen i Norge har Oslo en naturlig tiltrekningskraft og vi er helt avhengig av at politiet har de nødvendige ressurser for å bekjempe de negative konsekvensene av illegal innvandring.

Utfordringer

Oslo rommer drømmene til flere hundre tusen mennesker og hver dag fødes det flere barn, som kommer til å ha sine drømmer. I tillegg kommer det mennesker fra hele verden som ønsker å bo i Oslo og skape seg et nytt liv. I dag er det personer med bakgrunn fra 193 land innenfor bygrensen. Oslos kultur formes gjennom møter med nye mennesker som setter sitt preg på den. Slik har det skjedd til alle tider.

Noen opplever det som skremmende at befolkningsgrupper med forholdsvis kort fartstid i landet bosetter seg i nærheten av hverandre. Det er klart det kan oppstå utfordringer knyttet til dette, først og fremst dersom noen hindres i å delta i samfunnet på lik linje med andre. Det er viktig med en åpen debatt om utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Jeg vil også si det er viktig med en stor dose sunn fornuft når vi skal finne frem til løsninger.

Drastiske grep

Å busse femåringer bort fra nærskolen til andre siden av byen, på bakgrunn av hudfarge, er et drastisk grep. I et land som Norge, og en by som Oslo, kan vi ikke møte integreringens utfordringer med nye forbud og påbud. Gjør vi det, lovregulerer vi oss bort fra det frie samfunnet vi i utgangspunktet ønsker å beskytte.

Det viktigste for meg som ordfører er å arbeide for at dem som flytter til Oslo blir godt integrert slik at ingen opplever seg som fremmede for hverandre. Jeg jobber for en inkluderende linje preget av toleranse, og kan ikke understreke nok betydningen av å satse på en god skole, som etter min mening er selve integreringsnøkkelen. Derfor er skole ekstra viktig for Høyre og for meg.

Min visjon er kort og godt en by der drømmer skal kunne oppfylles. Det høres kanskje ut som en noe enkel og naiv drøm, men jeg kan forsikre deg om at den er alt annet enn det.

Positiv kraft

For at du skal ha mulighet til å nå dine drømmer er det mange som skal gjøre en god jobb rundt deg. Du skal ha barnehageansatte som gir deg trygghet. Du skal ha lærere som ser og støtter deg. Du skal ha ledere av fritidsaktiviteter som tror på deg og oppmuntrer deg. Og en dag vokser du opp og vil kanskje gjøre en like god jobb for dem som kommer etter deg.

Det gir en fantastisk følelse å realisere sine drømmer, det være seg å perse på 60-meteren, starte sin egen bedrift, eller å bli ordfører. Jeg har hatt æren av å høre om Osloborgernes drømmer og visjoner i snart fire år, og jeg har sett mange av dem bli til virkelighet. Drømmer er en positiv kraft i denne byen og for alle de som bor i den. Slik vil jeg se Oslo, også i fremtiden.

- Det er vanskelig å være etnisk norsk her

Patrick Åserud har fått nok av press om salamifrie matpakker, blondinehets og elendige språkmiljøer.

Anette Karlsen (Foto)

- Jeg lar ikke mine barn vokse opp her. Det tar jeg ikke sjansen på.

Han har bestemt seg. Etter et helt liv i Groruddalen i Oslo, har de siste årenes utvikling skremt Patrick Åserud vekk. Til sommeren flytter han med kona og barnehagedatteren fra Furuset og ut av byen.

Han flytter fra et lokalmiljø han mener er i ferd med å knekke sammen under vekten av mislykket integrering.

Urovekkende historier

- Det er blitt vanskelig å være etnisk norsk i Groruddalen. Det handler om massive språkproblemer, i tillegg til et press om å tilpasse seg normer som føles helt fremmede for oss som har en vestlig levemåte og tenkesett.

- Det finnes barnehager der nesten ingen barn eller foreldre snakker norsk, og skoler der barn blir truet med juling for å ha med seg salami på matpakka.

- Jenter blir mobbet for å være blonde, og farger håret mørkt for å passe inn. Det er ikke greit å være homofil på skolen, ikke ateist og i hvert fall ikke jøde. Særlig de siste tre årene har det vært skremmende å se og høre om det som skjer, sier Åserud.

Et flertall foreldre trenger tolk

Han har sagt opp barnehagejobben. Det er ikke minst gjennom 15 år som pedagog i skole og barnehage at han merker en stadig skjevere fordeling av etniske nordmenn og minoriteter på kroppen.

- Vi måtte ha tolk på 10 av 18 foreldresamtaler. Hva slags muligheter har man egentlig til å skape gode miljøer og sørge for et godt samarbeid med hjemmene da, spør Åserud retorisk.

Tusener har dratt fra dalen

Han føler at det er han og familien som må integreres som minoritet i eget land.

- Jeg har vært positiv og optimistisk tidligere. Men det går en grense når det blir et flertall som ikke snakker godt norsk. Vi er mange som føler dette sterkt, uavhengig av hudfarge. En indisk familie jeg kjenner forventes å leve som muslimer fordi de er brune i huden.

- Mange vil vel tenke at du er fintfølende og i utakt med det nye Norge?

- I så fall er det veldig mange som er fintfølende. Fasiten er at folk flytter herfra. Det gjør de på grunn av de konkrete erfaringene de har hatt, sier Åserud.

Tall fra statistisk sentralbyrå underbygger påstanden. Det bor nå 3000 færre etniske nordmenn i Groruddalen enn bare for to år siden. Fraflyttingen skjer raskere enn tidligere, men også over tid er tallenes tale tydelige: Groruddalen har mistet 20.000 etniske nordmenn de siste 15 årene, på tross av befolkningsveksten. Etnisk norsk-andelen har sunket fra 82 til 56 prosent på 15 år.

Frykter Malmø-tilstander

Og i år blir Åserud en del av statistikken. Han tar med seg familien til Hamar.

- Vi har ingen tilknytning der, men vi hadde ikke råd til hus på Høybråten, Røa eller andre steder der vi ikke føler oss fremmede på nærsenteret, sier Åserud.

Han har ingen god oppskrift på hvordan utviklingen kan snus.

- Det er ikke godt å si. Jeg frykter Rosengård-tilstander (belastet forstad i Malmø, journ.anm). Der avfyres skudd på gaten i gjennomsnitt en gang hver uke. Jeg ønsker det beste for byen, men jeg føler ikke jeg kan bære integreringen på mine skuldre, sier Åserud.

Kulturelt mangfold i praksis

Svein Arne Tinnesand

Les også:

Svein Arne Tinnesand

FOTO: privat

Nylig kommenterte Aftenposten analysen av Mangfoldsåret 2008. Konklusjonen var at det heller burde vært lagt vekt på å utvikle mangfoldet i kulturlivet over tid. Når det gjelder å satse på et mangfold i kulturlivet og samtidig skape arenaer for integrering, er det mye å lære av det som foregår i bibliotekene.

I hele Norge gjenspeiler bibliotekene det kulturelle mangfoldet. Bibliotekbrukere med et annet morsmål enn norsk er overrepresentert i forhold til andelen de utgjør i befolkningen. Mange av disse brukerne gjør andre ting enn å låne bøker. De leser aviser, arbeider med skoleoppgaver og bruker datamaskinene og Internett. Befolkningen generelt, og personer med innvandrerbakgrunn, har veldig stor tillit til biblioteket.

Innvandrerkvinner

Tilliten gjelder både biblioteket som institusjon og til de ansatte. Bibliotekets trygghet og tilliten det nyter gjør at mange innvandrerkvinner bruker biblioteket ofte. De fleste innvandrerkvinner bruker biblioteket som en møteplass eller en arena for sosialt samvær fordi de ser på biblioteket som et tilgjengelig, sentralt, trygt og rolig sted. Biblioteket har lav terskel og lav profil, det skaper ikke familiekonflikter og ubekvemmeligheter.

Biblioteker blir brukt. Med dette som utgangspunkt kan de gå over fra å spille en passiv, men positiv rolle i integreringen, til å bli en langt mer aktiv aktør. Gjennom sitt tilbud av informasjon, medier og kulturaktiviteter kan biblioteket gi mennesker med ulik kulturbakgrunn muligheter til å beholde og utvikle eget språk og kultur, men samtidig være en kilde til kunnskap om det norske samfunnet.

Stimulering

Gjennom ulike tiltak som leksehjelp, lesestimulering og tilgang til Internett vil biblioteket legge til rette for kunnskap om norsk språk og kultur. Bibliotekene kan i samarbeid med andre aktører tilby kurs og andre aktiviteter. Å delta på kurs og arrangementer på biblioteket er en faktor som kan bidra til bedre integrasjon og økt kunnskap om norsk samfunnsliv. På biblioteket kan også vi som blir kalt for etnisk norske få muligheten til å skaffe oss innsikt og kunnskap om andre kulturer, noe som fører til økt forståelse og respekt. På den måten kan bibliotekene legge et fundament for økt forståelse for mangfoldet.

Kulturelle møteplasser

Norge er et flerkulturelt samfunn, og vil fortsette å være det. Utfordringene dette gir kan ikke fjernes gjennom å proklamere mangfoldsår. En aktiv satsing på utvikling av bibliotekene i det flerkulturelle Norge vil bety langt mer for det kulturelle mangfoldet enn et enkelt markeringsår. En slik satsing ville bidra til en fjerning av skillet mellom «oss og dem» og skape kulturelle møteplasser.

Rehman har vært en ildsjel for minoritetsskolen Mortensrud. Nå vil han ha seksåringen sin på den «hvitere» naboskolen

–Barna må møte noen etnisk norske i løpet av barnehagen og grunnskolen, mener Aziz Rehman.

JON-ARE BERG-JACOBSEN (Foto)

Han leder Søndre Nordstrand Innvandrerforening. Har drevet Oslos pakistanske lokalradio. Vunnet priser for sitt arbeid både for integrering og for lokalmiljøet på Søndre Nordstrand. Frem til i fjor sommer var han også leder i foreldreutvalget på Mortensrud skole. Han har stått på. Vært bekymret for norskkunnskapene og integreringen til sine barn. Gang på gang har han utfordret skolebyråden til å ta tak i de konkrete problemene og bedre livssjansene for elevene på Mortensrud.

Ville løfte lokalskolen

Hans eldste datter går ut av syvendeklasse på Mortensrud til høsten. På ti år har andelen minoriteter der økt fra 80 til 97.

–Jeg har vurdert skolebytte flere ganger underveis. Men hver gang har jeg tenkt at det beste er å jobbe for et løft på nærskolen. At vi bytter skole, vil ikke gjøre noe for dem som kommer etterpå, sier Rehman.

Men ett sted går grensen, selv for en ildsjel. Rehman er blant de 40 prosentene som har søkt seksåringen sin vekk fra Mortensrud skole. Mange foreldre ønsker at barna går på «hvitere» skoler. Det gjelder også foreldre som selv er minoriteter.

–Mangfold og kulturutveksling er positivt. Men skolen skal også være en integreringsarena. Da må man ha mulighet til å møte noen etnisk norske, sier Rehman.

Frykter for barnas fremtid

Han retter ikke kritikk mot lærerne og det arbeidet som foregår på skolen.

–De gjør sikkert sitt beste, men vi ser jo at resultatene for eksempel på nasjonale prøver er godt under gjennomsnittet. Jeg er bekymret for hvilken fremtid som venter barna på Mortensrud. Får de den kunnskapen som trengs for å ikke falle fra senere i skolegangen, spør Rehman.

Han mener problemene i Mortensrud-området kunne vært løst med enkle grep: En administrativ sammenslåing av Mortensrud og den langt «hvitere» Stenbråten skole.

–Da kunne man sørget for en jevnere fordeling, selv om det selvsagt ville være administrative utfordringer, sier Rehman.

Ikke fritt skolevalg

Men foreløpig må han bare håpe at Stenbråten skole har plass til seksåringen hans.

–Det blir spennende å se, for det er flere som har søkt seg over enn skolen har kapasitet til. Selv om det heter «fritt skolevalg», kan vi ikke velge fritt her i området, avslutter Rehman.

Før han går mot lokalene til innvandrerforeningen der han sørger for innvandrerkvelder, kvinnemøter og sosialt samkvem for Mortensrud-beboerne.

KVARTALSKOLEN