Sosial utjevning har i årevis vært et uttalt mål i skolepolitikken. I en kronikk i Dagbladet 22. desember viser Karl-Eirik Kval til at myndighetene år etter år får på bordet nye undersøkelser som forteller det samme: Familiebakgrunn og ikke skolen avgjør elevenes prestasjoner.
- Norsk skole fungerer som en taperfabrikk for barna til dem som er nederst på rangstigen, hevder Kval som viser til rapporten ”De gamle er eldst” fra NIFU Step.
I rapporten, som tar for seg elevprestasjoner på 8. 9. og 10. trinn, kommer betydningen av foreldrenes utdanningsnivå nok en gang klart fram. Skoletilknytning har forholdsvis lite betydning for elevers prestasjonsnivå. Bare rundt 10 prosent forklaringskraft knyttes til skolen. Variasjonene er større i klasser og på skoler, enn mellom skoler. ”Det som betyr mest for elevenes prestasjoner er kjennetegn ved elevene selv og deres familiebakgrunn. Elevenes sosiale sammensetning ved skolen gjenspeiler den sosiale sammensetningen i nærmiljøet, fordi rekrutteringen til de fleste skoler er områdebasert”, skriver forskerne.
- Hva mener du må til for å forandre denne situasjonen?
- NIFU Step skriver det ganske klart; elever lærer best med tradisjonelle undervisningsmetoder, det vil si lærerstyrt undervisning, sier Kval til Utdanning.
Selv om knapt noen annen arena er bedre egnet til å utjevne sosiale forskjeller enn skolen, svikter skolen nærmest totalt elever som ikke kommer fra ressurssterke familier, mener Kval.
- Dagens skole passer de bedrestiltes barn. Den er designet for barna til dem som har makt til å bestemme hvordan skolen skal være. Norge har fått et svært usosialt, urettferdig og ikke minst usolidarisk utdanningssystem, hevder Kval.
En skole tilpasset elitens barn
Kval er enig med den franske sosiologen Pierre Bourdieus i at sosial, kulturell og finansiell kapital har stor påvirkningskraft på elevers skoleprestasjoner. Men noe er spesielt i Norge:
- I andre land sender foreldre barna sine på dyre privatskoler for å få den type undervisning som passer deres barn. I Norge har eliten i stedet omskapt offentlig skole til å passe til sine barn, sier Kval. Han hevder at verken høyresiden eller venstresiden i politikken har endret det.
På spørsmål om hva han mener er sammenhengen mellom undervisningsmetoder, sosial bakgrunn og resultater, sier Kval: - Norsk skole er en skole for elever med høyt utdannede foreldre. Den er tilpasset den fjerdedelen av elevene som kan ta med seg prosjektarbeidet hjem og få kvalifisert hjelp der. Disse elvene har fått med seg effektive læringsstrategier hjemmefra og vet å nyte godt av friheten dagens skole gir dem. De lærer å bli selvstendige og kreative, og får gode resultater, sier Kval. Han legger til:
- Norge scorer middels i PISA, men ligger på bunnen i utjevning av sosiale forskjeller.
Kval viser i sin kronikk til at PISA-forsker Marit Kjærnsli og professor Svein Lie ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling allerede i 2005 påviste «svake og fallende faglige resultater, større spredning enn forventet, dårlige læringsstrategier hos elevene, mye bråk og uro samt elevenes følelse av lite utbytte av skolegangen». Og: «Vi ser videre en sterk betoning av «ansvar for egen læring», elevsentrerte undervisningsformer, selvstendig læringsarbeid, prosjektarbeid og egenvurdering».
- Vi mangler ikke forskning på årsakene til sosiale forskjeller, men vilje til endring, sier Kval.
Utjevning ikke lenger et mål?
- Man kan undre seg over om sosial utjevning virkelig er et politisk mål, sier Kval.
I kronikken viser han til en artikkel av lektor Rannveig Wormstrand i Aftenposten i 2003: «På 60-tallet ble barn av gruvearbeidere leger, men det er historie nå. Dette har vært dokumentert til overmål lenge, men blir omhyggelig tiet i hjel, spesielt i sosialdemokratiske kretser.
Vendepunktet ligger altså på 1970-tallet. Skolen som arena for sosial utjevning kulminerte omtrent samtidig med de gamle landsgymnasene.”
- Honnørord som elevaktiv undervisning og ansvar for egen læring dominerer, sier Kval.
I kronikken skriver han: ”Hvor finnes forskningsresultatene som kan vise til at ungdomstida er ei tid da ungdom flest er spesielt ansvarlig, rasjonell og pliktoppfyllende? År etter år og gang etter gang kommer det nye forskrifter og regler fra byråkrater i direktorat og departement som gir elevene større frihet til å velge sin egen skolegangs fallitt.”
- Selv om dagens undervisningsformer skaper en underklasse som går i arv, ser det ut til at utdanningsbyråkratene har bestemt seg: Dagens undervisningsformer passer noen så godt at ingen ting ser ut til å kunne rokke ved det, sier Kval.
Data forsterker skiller
- Også ny teknologi er med på å forsterke sosiale forskjeller i skolen, mener Kval.
Fylkeskommunene har satset på å utvikle NDLA (Nasjonal digital læringsarena) som et nettsted som skal erstatte lærebøkene. Fylkeskommunene anslår at de kan spare 200 millioner kroner bare i de største fagene. Digitaliseringen brukes som argument både for å fjerne lærebøkene, none steder også til å redusere antall lærerstillinger.
- Ny teknologi har mange fordeler og brukt med fornuft og styrt av lærerne er den nyttig i undervisningen. Men i hverdagen ser vi lærere at alt for mange elever kaster bort tid på Facebook og chatting på MSN. Det går hardest utover resultatene til de svakeste, sier Kval.
- Hvordan merker du dette i hverdagen?
- Elevene ber meg innstendig om å undervise i stedet for at jeg gir dem prosjektoppgaver og overlater dem til seg selv. Særlig gjelder det i realfag, sier Kval.
Han underviser både i realfag og samfunnsfag og ser store forskjeller i elevkunnskapene.
- I samfunnsfag opplever jeg de fleste elevene som flinke, interesserte og gode til å diskutere. Men i matematikk mangler mange elever grunnleggende ferdigheter fra barnetrinnet. De forteller at matematikkundervisningen ofte har vært overlatt til vikarer eller lærere uten gode nok kunnskaper i matematikk. Jeg synes nesten at jeg har kunnet merke at elevene er blitt svakere i matte fra år til år, sier Kval og legger til: - Også her på skolen tynnes det i rekkene av kvalifiserte realfagslærere og skolene har store problemer med å rekruttere nye. Jeg vil tro at ungdomstrinnet merker det samme. Og dette har pågått i flere år allerede, sier han.
Trenger grunnleggende ferdigheter
- Kunnskapsdepartementet er i gang med en ny stortingsmelding om ungdomstrinnet. Den vil foreslå mer praksis og mer praktisk tilnærming til fag. Hva tror du om det?
- Mer praksis er bra. Jeg tror alternativer til dagens videregående skole må til. Etter min mening er det for mange elever i videregående som egentlig burde gjort noe annet, sier han.
- Du er også lærebokforfatter. Savner du gode nok læremidler?
- Nei, det finnes mange gode lærebokforfattere i Norge. Jeg skrev lærebok fordi forlaget ba meg om det. Men jeg er kritisk til at bøkene forsvinner gjennom ny digital læringsarena. Når valgmulighetene mellom ulike typer lærebøker forsvinner, skaper det problemer både for lærere og elever, sier han.
- Hvordan satser din skole på å nå de svakeste elevene?
- Vi har blant annet innført nivådeling i matematikk. Det er nødvendig for å kunne bistå de svakeste. Men da snakker jeg ikke om å plassere elever på gangen med en ufaglært, slik tilfellet har vært i mange grunnskoler. Det forsterker de sosiale og faglige skillene, sier Kval.
- Vil mer en mer praktisk tilnærming til matematikkfaget minske de sosiale skillene?
- Det tviler jeg på. Grunnskolene har lenge eksperimentert med ulike praktiske måter å leke seg til bedre mattekunnskaper på, uten at det ser ut til å bedre resultatene. Min erfaring er at elevene trenger gode lærere og mer trening i å beherske de grunnleggende ferdighetene.
På spørsmål om han har et godt råd til Kristin Halvorsen:
- Nå er det altfor mange elever som velger studiespesialiserende linje. Det skaper frafall og skoletapere. Enten må disse elevene følges opp på en mye bedre måte enn i dag, eller så må de få et annet tilbud tilpasset deres evner og interesser. Høyest mulig utdanning for flest mulig er ikke nødvendigvis det beste verken for samfunnet eller den enkelte. Derfor bør vi velge det siste alternativet, svarer Kval.
