søndag 4. desember 2011

- En tikkende bombe

Flere enn hvert tredje barn som fikk hjelp av barnevernet i Oslo i fjor, hadde innvandrerbakgrunn. - Utviklingen er dramatisk. Vi sitter på en tikkende bombe, mener forsker Tormod Øia.

Christine Engh

Stadig flere barn fra familier med minoritetsbakgrunn får hjelp fra barnevernet. I fjor fikk 3048 barn en eller annen form for hjelp fra barnevernet i Oslo. 34,4 prosent av dem hadde minoritetsbakgrunn. Det er en økning på 4,4 prosent fra året før.Sagene-Torshov rapporterer barnevernet om en sterk økning i antallet innvandrerfamilier som undersøkes: Andelen innvandrerbarn som har fått hjelp av barnevernet, lå mellom 30 og 50 prosent i perioden 1998-2002. Nå ligger andelen mellom 70 og 80 prosent. - Mange innvandrerbarn kommer i klem mellom foreldrenes verden og verdenen utenfor hjemmet. Derfor blir det utrolig viktig å jobbe forebyggende, mener barne- og ungdomssjef Per Morten Johansen.Forsker Tormod Øia ved Nova understreker at minoritetsungdom i gjennomsnitt er mye snillere enn de norske. Men i alvorlige saker der politi og barnevernet er inne i bildet, er innvandrerungdommen sterkt overrepresentert. En undersøkelse gjort av etterretningsseksjonen hos Oslo-politiet viser blant annet at 69 prosent av alle ransanmeldte i Oslo i 2001 var av ikke-norsk opprinnelse.- En årsak til at minoritetsungdom ender hos politi og barnevern, er at det rakner i forholdet mellom foreldre og barn, foreldrene lever i agrarsamfunnet mens barna er i medie- og informasjonssamfunnet. Barn og foreldre snakker rett og slett ikke samme språk, sier han. Forskning viser at det er dramatiske forskjeller på hvordan ungdom som bruker sentrum, og ungdom som møtes ute i bydelene, klarer seg.- Norske ungdommer møtes hjemme, spiser potetgull og ser video. Innvandrerungdommen møtes på gata og i sentrum. De har inntatt den sosiale nisjen som arbeiderklasseungdommen hadde på 60-tallet. Dette må myndighetene gripe fatt i, mener Øia.Tormod Øia ser mørkt på fremtiden:- Jeg tror vi får en ghettofisering i Oslo, vi kommer til å se utviklingen av permanente konfliktlinjer og en etnisk basert underklasse. Vi har en unik sjanse til å unngå dette, men jeg tror ikke det kommer til å gå bra. Man må ha en plan og et perspektiv på det, og det har ikke myndighetene i dag, sier han.Øia mener myndighetene må nedlegge forbud mot å importere ektefelle. I tillegg mener han det blir umulig å drive integrering mens Norge deltar i krigshandlinger i utlandet. Det gjør det etniske tydeligere, og symboler - som sjal - viktigere på grunn av konfliktene i verden.Forskeren har flere innspill til hva Oslo kommune kan gjøre for å endre hans fremtidsscenario:Man kan ikke ha fritt skolevalg som i dag. Det bidrar til rene ghettoskoler og økende frafall på videregående skole.Det er viktig å få ungdommen gjennom skolegangen. Leksehjelp og oppfølging på skolen blir viktig.Ungdom som henger i sentrum, må få forebyggende hjelp i mye større utstrekning enn i dag.- Jeg tror dette bare blir verre. På 1970-tallet satte man i gang et omfattende forebyggende apparat. I dag ligger det forebyggende apparatet i Oslo nede, sier han.

Halvparten av innvandrerbarna på sosialhjelp

Halvparten av alle innvandrerbarn i Norge bor i familier som er så fattige at de har behov for sosialhjelp, viser en undersøkelse gjort for Redd Barna.

Ghettoskoler

Politikere som mener det er greit at innvandrerbarn går på skoler i Oslo uten norske klassekamerater, snakker morsmålet i skolegården og i verste fall går ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok, bør ta en tur til barnas hjemland.

Wasim K. Riaz

DET HAR statssekretær Cathrin Bretzeg (h) i Kommunaldepartementet gjort. Hun var i Pakistan i høst. Der var hun blant annet innom Bloomfield Hall School i Kharian-området, der over halvparten av norsk-pakistanerne kommer fra. Aftenposten Aften kunne før jul fortelle at skolen allerede er i gang med å gi norsk-pakistanske elever norskundervisning, og vil samarbeide med Lindeberg skole for å tilby enda bedre norskundervisning i Pakistan.Bretzeg er rosende i sin omtale av skolen, og er imponert over skolens høye standard. Like begeistret er ikke hennes partikollega i Oslo, skolebyråd Torger Ødegaard (h). Lederen i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Rolf Reikvam (sv), mener at norskkurs i Pakistan kan gi et uheldig signal om at norske skolemyndigheter støtter foreldre som tar barn ut av norsk skole.

Kan ikke norsk.

Det jeg lurer på, er hvilket signal det gir at flere Oslo-skoler i løpet av de siste 20 årene er blitt ghettoskoler med en innvandrerandel på over 90 prosent. Veldig mange innvandrerbarn begynner på skolen uten å kunne noe særlig norsk. Endel elever har til og med gått i klasser uten én eneste elev med etnisk norsk bakgrunn.Situasjonen blir ikke bedre når de kan snakke morsmålet med mange klassekamerater. Både i timen og i skolegården. I fritiden er elevene sammen, og igjen kommuniserer de på morsmålet. Det er ikke rart at flere elever med innvandrerbakgrunn sliter på skolen og at integreringen nesten står på stedet hvil.

Bråk og uro.

Flere rapporter slår samtidig fast at norsk skole er preget av bråk og uro i klasserommene, og at elevene er dårligere enn andre europeiske elever. Er det så rart at enkelte foreldre sender barna til skoler i sine hjemland? Det er nemlig ikke så ille der som mange nordmenn har inntrykk av. For eksempel blir pakistanske elever sendt til dyre privatskoler med høye prestasjonskrav. Der snakker de i hovedsak engelsk. Skolene streber etter å skolere sine elever i vestlige verdier og har ofte engelsk som talespråk. For eksempel kunne Farrukh Raja, som har gått på privatskole i Pakistan i to år, fortelle at "skolen var streng. Der tvinger lærerne elevene til å lese. I Norge er lærerne milde. Altfor milde. Hvis læreren i Pakistan kjefter på deg, kjefter du ikke tilbake, slik mange gjør her."

Folkeskikk.

Nå er det lenge siden jeg gikk ut av barneskolen, og jeg håper mye har skjedd siden den gang. Men når skoler i andre land, som for eksempel Pakistan, skal begynne å gi norskundervisning, er det ikke så dumt at elevene tilbringer et par år der. Sammen med norskundervisning og morsmålsundervisning vil elevene også lære litt folkeskikk og disiplin, noe flere ønsker seg mer av i Norge. Et annet alternativ er å splitte ghettoene i Oslo.Wasim Riaz er journalist
i Aftenposten Aften.

Innvandrerbarn busses til «hvite» skoler

Grytidlig hver morgen kjører 22 hvite skolebusser innvandrer- elever i Århus til skoler langt hjemmefra. Både barn og foreldre applauderer det kontroversielle grepet.

Olav Olsen (Foto)

Små, søvnige kropper siger ut fra blokkene i Brabrand i Århus Vest. Klokken er kvart over syv. En hvit buss ruller opp foran de drøyt 25 barna som har tatt oppstilling utenfor det nedslitte biblioteket i lokalsenteret. En busstur på 40 minutter skal ta dem fra et av Århus mest innvandrertette områder, til det helhvite, landlige villastrøket Mårslet i utkanten av byen.

–Jeg blir veldig god i dansk på Mårslet, sier Shaimaa (8). –Jeg har fått mange danske venner, jeg har vært hjemme hos noen av dem. –Jeg også. Men jeg har enda flere venner her hjemme, sier Liban (9) og nikker mot blokkene i bakruten.

Kontroversielt

Shaimaa, Liban og drøyt 200 andre barn som akkurat nå fraktes rundt i Århus, er med i et av Nordens mest kontroversielle pedagogiske prosjekter: Før barna starter på skolen blir danskkunnskapene testet. Elevene som har spesielle behov for språkstøtte (les: Er svake i dansk), mister retten til fritt skolevalg. Siden ingen skoler skal ha mer enn 20 prosent elever med behov for språkstøtte på hvert trinn, blir barna plassert på skoler med mange etnisk danske barn. Ofte langt hjemmefra.

Diskutert lenge

Lovendringen som gjorde tvangen mulig, kom i 2005. Århus kastet seg på fra 2006, mens København stadig snuser på modellen. I Oslo, der minoritetsspråklige elever nå er i flertall på 56 skoler, har ulike tiltak for å spre elevene bedre vært diskutert lenge. Sist ute var likestillingsminister Audun Lysbakken (SV), med et forslag om å endre skolekretsene. Men så langt har ikke byrådet i Oslo villet ta i problemstillingen. Kollegaene i Århus ser det annerledes.

Ikke hudfarge

–Det er ikke uproblematisk å flytte barn lang vekk. Men hadde vi ikke gjort det, hadde vi sviktet disse barna. Da hadde vi diskriminert dem, sier skolebyråd Jacob B. Johansen.

Sosialdemokraten understreker at etnisk bakgrunn eller hudfarge ikke er nevnt med et ord i regelverket. –En annen etnisk bakgrunn er ikke et problem. Men dessverre er det en tett sammenheng mellom dårlig språk, etnisk bakgrunn og sosiale problemer, sier byråden, som med stor bekymring så at skolene i Århus, som i Oslo, ble stadig mer etnisk delte. Og at mange av barna på innvandrerskolene gjorde det dårlig faglig. Å sette inn ekstra ressurser på skolene var ikke nok, ifølge byråden.

–Egentlig handler jo dette om feilslått boligpolitikk. Men å endre beboersammensetningen er svært langsiktig. Det kan ikke disse barna vente på. Har noen en bedre løsning, innfører vi den i morgen.

Fornøyde foreldre

Den hvite bussen har stanset opp på den smale landsbyveien i Mårslet. Barna fra Brabrand stormer ut og blander seg med strømmen av lokale elever på vei inn i skolebygningen. Et par minutter senere er samtlige 1. til 3.-klasser samlet i aulaen til felles morgensang. De mørke barna fra bussen er knapt til å få øye på i havet av lyse lugger. –Jeg liker denne skolen, sier Badriya (7), før hun går til første time.

Like skolen gjør også Muhammad Ali, fembarnsfar fra Somalia med hele tre barn på den daglige bussen mellom Brabrand og Mårslet. Hans eldste sønn ble tvangsplassert da han ikke besto språktesten. De to yngste har han sendt dit ved å benytte fritt skolevalg. –Her skal de bli helt til niende, Bodil, ler han og gir rektor Bodil Hvid en ertende dult. Han innrømmer at han, som de fleste foreldre, var svært skeptisk da han fikk høre om sønnens reisevei.

–Og det er tidlig! Vi må opp klokken seks og smøre matpakker. Men her er det danske barn og bedre undervisning. Barna er blitt bedre i dansk enn somalisk, sier faren, som synes prosjektet er bra fordi det gjør skolen felles. –Vi bor i Danmark. Da må det også være danske barn.

Blir værende

Ali er ikke alene om å ha snudd fra skepsis til begeistring: En fersk, omfattende evaluering viser at både bussbarna og deres foreldre er svært tilfredse med skoletilbudet og støtter ordningen. Et overveldende flertall av barna har hatt markant faglig fremgang.

Den beste attesten ligger kanskje i at knapt noen foreldre har valgt å flytte barna tilbake til nærskolen når de ikke lenger trenger spesiell støtte og igjen kan velge fritt. Mest skeptiske er faktisk en del av foreldrene på de hvite skolene som mottar «bussbarna». Flere av dem har klaget over økt uro med de nye elevene.

Også rektor Hvid på Mårslet merker at meningene blant foreldrene er delte.

–Noen vil nok mene at roen er forstyrret. Det synes jeg det kan være noe sunt i. Hvis barna tror at hele verden ser ut som Mårslet, blir de ganske overbeskyttet, sier rektor, som samtidig ikke vil overdrive effekten for integreringen.

–Rent språklig er dette en ubetinget suksess. Men selv om de blir invitert på fødselsdager og får venner, tror jeg ikke barna endrer livet på fritiden så mye. Og vi ser at det er krevende å møte to ulike verdener på skolen og hjemme.

Når hun hører om debatten i Osloskolen, drister hun seg til følgende råd over landegrensen: –Egentlig er jo dette et boligproblem, ikke et skoleproblem. Men når bosettingen er som den er, og noen barn ikke lærer språket, må vi løfte i flokk. Vi kan ikke lene oss tilbake og overlate det til enkelte skoler.

Svikter nærmiljøet

En av skolene som har vært «overlatt» ansvaret med å integrere og lære innvandrerbarn dansk, er Ellekærskolen i drabantbyen Hasle.

Skolen har over 90 prosent tospråklige barn, og har lenge opplevd at både «gammeldanske» foreldre og ressurssterke innvandrere har flyttet barna til andre skoler. Rektor Torben Haugaard er ikke så sikker på hvor godt håndslaget til elevene hans er.

Hverken de ca. 60 som er flyttet til andre skoler eller de snaut 300 som er igjen. Han mener nærskolen spiller en langt større rolle enn å undervise elevene.

–Vi skal være et samlingssted for kultur og sosialt liv. Og et bindeledd i nettverket rundt ressurssvake familier. For meg blir det et paradoks at akkurat de skal få det enda vanskeligere med å rekke en buss om morgenen, sier Haugaard, og mener det blir for snevert å blinke ut bussbarna bare på en språktest. Han viser til at barna som ikke klarte språktesten før skolestart, men likevel fikk begynne på nærskolen på dispensasjon, er de dyktigste i 3. klasse.

–Jeg ville beholdt barna her og stilt ressursene til rådighet for å gi dem gode læringsmuligheter. Det er mulig også med en skjev etnisk miks.

Enveiskjøring

Når en lang skoledag, ofte med SFO, er over, ruller de hvite bussene igjen i retning Århus vest og områdene som på folkemunne kalles «ghettoene». Men hvis en bedre blanding av elever er en god idé, hvorfor ikke dele belastningen? Hvorfor busses ikke de hvite motsatt vei?

Byråd Jacob B. Johansen nøler ikke med svaret. –Vi har overveid det, og det ville gjort alt enklere. Men foreldrene ville stemt med føttene. De ville straks ha tatt barna ut av folkeskolen.

Mer og grovere vold rammer innvandrerbarn

Familievold med barn som ofre øker i Oslo. De aller fleste sakene som barnevernet må ta seg av, skjer i familier av utenlandsk opprinnelse.

Christine Engh

Flere saker, grovere og alvorligere vold og mer komplekse problemstillinger. Størstedelen av familievolden skjer i familier med ikke-vestlig bakgrunn. Slik oppsummerer både politiet og barnevernvakten utviklingen når det gjelder familievold i Oslo. Det er bydelene som har ansvaret for å følge opp familievoldssaker og andre barnevernssaker på dagtid. Når bydelsbarnevernet har stengt, er det barnevernvakten som skal ta seg av akutte problemer i familien. Og barnevernvakten opplever at en stadig større andel av de akutte henvendelsene om familievold gjelder familier med ikke-vestlig bakgrunn:* I fjor måtte barnevernvakten gripe inn overfor 562 barn, i gjennomsnitt 11 barn hver uke, som ble slått eller var vitne til mishandling i familien. For fire år siden gjaldt det 224 barn.* 400 av barna var av annen etnisk tilhørighet enn norsk, i 2000 gjaldt det 118 av barna.

Flere i institusjon.

Avdelingssjef Wenche Eyde i Barne- og familieetaten forteller at barn med annen etnisk tilhørighet ikke er overrepresentert bare når det gjelder akutte henvendelser til barnevernvakten på grunn av familievold.- Barn med annen etnisk tilhørighet er generelt sett over-representert i barnevernet. 27 prosent av alle barn i Oslo har ikke-vestlig opprinnelse. I Barne- og familieetatens institu-sjoner har noe i underkant av 45 prosent av barna ikke-vestlig opprinnelse, forteller hun.Familievoldskoordinator Steinar Hoff Olsen ved Stovner politistasjon forteller at 70 prosent av alle familievoldssaker gjelder familier av annen etnisk bakgrunn. - Det vi avdekker, viser at familier med annen etnisk bakgrunn er overrepresentert på familievoldsstatistikken. Det kan ha noe med kultur å gjøre. Men det kan også være like mye familievold andre steder, men at den ikke er så lett å få øye på, sier han.

Ønsker undersøkelse.

Seksjonsleder Ole Kristian Hjemdal ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress bekrefter at det er grunn til å tro familier med ikke-vestlig bakgrunn er overrepresentert i familievoldsstatistikken.

Innvandrerbarn kan ikke lese

Mer enn syv av ti syvendeklassinger med norsk som andrespråk har store problemer med å lese og skrive. Nå vil byrådet fjerne læreplanen for fremmedspråklige.

Hilde Lundgaarddan Petter Neegaard (Foto)

I dag offentliggjøres resultatene fra den store leseundersøkelsen blant skoleelever i Oslo. For annet år på rad sjekkes leseferdighetene til elever i 2., 3. og 7. klasse. Det gledelige er at alle har hatt fremgang siden forrige prøve. Samtidig er resultatene for de fremmedspråklige elevene alarmerende:I 2. og 3. klasse ligger nesten halvparten av elevene med norsk som andrespråk under det som er definert som en kritisk grense. I syvende klasse har andelen økt til hele 73 prosent. På godt norsk betyr det at mer enn syv av ti av disse syvendeklassingene leser og skriver dårlig.

- Alvorlig

- Dette er svært alvorlige tall, vi kan ikke sitte rolig og se på dette. Vi kan ikke tillate at elever går ut av norsk skole uten å ha lært norsk, sier skolebyråd Torger Ødegaard (h), som vil ta dramatiske virkemidler i bruk. Han vil rett og slett avvikle hele ordningen med en egen læreplan for fremmedspråklige elever, såkalt norsk 2, og la samtlige elever følge den samme undervisningen. I dag får 10 400 minoritetselever i Oslo norskundervisning etter den spesielle planen, som blant annet innebærer morsmålsundervisning og at fag som matte og naturfag foregår både på norsk og elevenes morsmål.- Elevene skal selvsagt få hjelp av lærere som kan deres morsmål. Men vi skal fjerne hele dette spesialopplegget som ofte har plassert de fremmedspråklige elevene på et sidespor, sier Ødegaard. Han lover at skolene både skal få beholde dagens ressurser og få ekstrahjelp neste år.- Hvis jeg ikke holder det løftet, kan jeg ikke se folk i øynene, sier han.I tillegg til å samle alle elevene i norskfaget, vil byråden sikre seg at de begynner å lære å lese allerede i første klasse.- Jeg ønsker ikke barnehagepedagogikk i skolen, og vil instruere de skolene som ikke allerede gjør det, om å iverksette leseopplæring fra første dag.I første omgang vil byråden prøve ut tiltakene som et treårig forsøk. Skoledirektør Astrid Søgnen er usikker på om Oslo først må søke departementet om tillatelse.- Jeg venter uansett motbør og debatt fra fagmiljøet. Undervisning av minoritetsspråklige dreier seg like mye om politikk som fag, sier Søgnen, som likevel har stor tro på forsøket.- Vi vet endel om hva som ikke virker. Nå må vi vinne erfaring med hvilke metoder som virker, sier hun.

Skal hjelpe innvandrerbarn frem på skolen

En del barn med minoritetsbakgrunn møter opp på skolen uten å ha spist frokost, uten å være forberedt til timene og uten å ha gjort lekser. Nå skal de få hjelp.

Wasim K. Riaz Paal Audestad (Foto)

- Mange barn med innvandrerbakgrunn får dårlig oppfølging hjemme. Ikke fordi foreldrene ønsker at barna skal gjøre det dårlig på skolen, men fordi mange foreldre ikke kjenner det norske skoleverket, sier Fahim Naeem, leder i Internasjonal helse- og sosialgruppe (IHSG).To av medlemmene i gruppen er lærere på skoler med mange innvandrerelever. De har blant annet registrert at:* Foreldrene ikke involverer seg i barnas skolegang i like stor grad som foreldrene til etnisk norske barn.* Foreldrene kommer til konferansetimene, men er ofte fraværende på foreldremøtene.* Mange barn har med seg usunne matpakker, for eksempel pizza. Frukt og grønt er fraværende.* Barna er ofte ukonsentrert i timene. De er ikke forberedt og har ikke gjort lekser.* Enkelte har ikke spist frokost.- Det er viktig for oss å understreke at de fleste passer på at barna gjør det bra på skolen, men vi er nødt til å hjelpe dem som sliter. Vi har for eksempel lagt merke til at mange barn som er født og oppvokst i Norge, har store språkproblemer. Derfor er vi nødt til å gjøre noe med det, sier Naeem.

Får støtte.

Gruppen hans har fått penger fra Oslo kommune for å jobbe med dette, og har allerede innledet et samarbeid med Prinsdal skole. I går hadde Fahim møte med rektor på Kampen skole. I tillegg skal de ha møte med Hallagerbakken skole. Etter hvert skal prosjektet utvides til andre skoler med stor innvandrerandel.- Skolene skal sette oss i kontakt med familier som sliter mest. Vi skal ha møter med dem en gang i uken, og følge opp barna, sier Naeem.- Det er viktig at alle lærer seg norsk raskest mulig, men vi ønsker ikke at de skal glemme sitt språk og sin kultur. Derfor vil vi gå forsiktig frem, supplerer Reidun Berger, styremedlem i IHSG.

Stormøte i kveld.

John Thorsen, inspektør ved Prinsdal skole, er positiv til at IHSG vil hjelpe barn som sliter.- Det er viktig at man kjenner foreldrenes språk og kultur for å nå frem til familier med minoritetsbakgrunn. Vi tror at dette vil styrke kontakten mellom skolen og familiene, sier Thorsen, som har nærmere 40 prosent elever med minoritetsbakgrunn.Han har også registrert at mange innvandrerforeldre ikke er like flinke som etnisk norske til å stille opp på skolearrangementer.- Det er viktig at barna blir fulgt opp av foreldrene. Vi har for eksempel registrert at en del barn er dårlig kledd om vinteren, sier Thorsen.Også May Britt Smith, inspektør på Hallagerbakken skole på Holmlia, ønsker større nærvær av minoritetsforeldre på skolen.- Jeg vil ikke si at de er fraværende, men vi ønsker at de skal være mer til stede, sier Smith. Noe av dette blir tatt opp i kveldens storforeldremøte på Holmlia skole. Der vil foreldre fra Lusetjern, Hallagerbakken, Rosenholm og Holmlia skole diskutere "Hvordan er det å være foreldre på en flerkulturell skole?".

KVARTALSKOLEN