- En tikkende bombe

Flere enn hvert tredje barn som fikk hjelp av barnevernet i Oslo i fjor, hadde innvandrerbakgrunn. - Utviklingen er dramatisk. Vi sitter på en tikkende bombe, mener forsker Tormod Øia.

Christine Engh

Publisert: 31.okt. 2003 (12:01) Oppdatert: 20.okt. 2011 (14:46)

• - Store utfordringer for barnevernet
• Hvert 11. barn må ha hjelp fra barnevernet
• Store forskjeller i bydelene

Stadig flere barn fra familier med minoritetsbakgrunn får hjelp fra barnevernet. I fjor fikk 3048 barn en eller annen form for hjelp fra barnevernet i Oslo. 34,4 prosent av dem hadde minoritetsbakgrunn. Det er en økning på 4,4 prosent fra året før.Sagene-Torshov rapporterer barnevernet om en sterk økning i antallet innvandrerfamilier som undersøkes: Andelen innvandrerbarn som har fått hjelp av barnevernet, lå mellom 30 og 50 prosent i perioden 1998-2002. Nå ligger andelen mellom 70 og 80 prosent. - Mange innvandrerbarn kommer i klem mellom foreldrenes verden og verdenen utenfor hjemmet. Derfor blir det utrolig viktig å jobbe forebyggende, mener barne- og ungdomssjef Per Morten Johansen.Forsker Tormod Øia ved Nova understreker at minoritetsungdom i gjennomsnitt er mye snillere enn de norske. Men i alvorlige saker der politi og barnevernet er inne i bildet, er innvandrerungdommen sterkt overrepresentert. En undersøkelse gjort av etterretningsseksjonen hos Oslo-politiet viser blant annet at 69 prosent av alle ransanmeldte i Oslo i 2001 var av ikke-norsk opprinnelse.- En årsak til at minoritetsungdom ender hos politi og barnevern, er at det rakner i forholdet mellom foreldre og barn, foreldrene lever i agrarsamfunnet mens barna er i medie- og informasjonssamfunnet. Barn og foreldre snakker rett og slett ikke samme språk, sier han. Forskning viser at det er dramatiske forskjeller på hvordan ungdom som bruker sentrum, og ungdom som møtes ute i bydelene, klarer seg.- Norske ungdommer møtes hjemme, spiser potetgull og ser video. Innvandrerungdommen møtes på gata og i sentrum. De har inntatt den sosiale nisjen som arbeiderklasseungdommen hadde på 60-tallet. Dette må myndighetene gripe fatt i, mener Øia.Tormod Øia ser mørkt på fremtiden:- Jeg tror vi får en ghettofisering i Oslo, vi kommer til å se utviklingen av permanente konfliktlinjer og en etnisk basert underklasse. Vi har en unik sjanse til å unngå dette, men jeg tror ikke det kommer til å gå bra. Man må ha en plan og et perspektiv på det, og det har ikke myndighetene i dag, sier han.Øia mener myndighetene må nedlegge forbud mot å importere ektefelle. I tillegg mener han det blir umulig å drive integrering mens Norge deltar i krigshandlinger i utlandet. Det gjør det etniske tydeligere, og symboler - som sjal - viktigere på grunn av konfliktene i verden.Forskeren har flere innspill til hva Oslo kommune kan gjøre for å endre hans fremtidsscenario:Man kan ikke ha fritt skolevalg som i dag. Det bidrar til rene ghettoskoler og økende frafall på videregående skole.Det er viktig å få ungdommen gjennom skolegangen. Leksehjelp og oppfølging på skolen blir viktig.Ungdom som henger i sentrum, må få forebyggende hjelp i mye større utstrekning enn i dag.- Jeg tror dette bare blir verre. På 1970-tallet satte man i gang et omfattende forebyggende apparat. I dag ligger det forebyggende apparatet i Oslo nede, sier han.