Ressurser viktigere enn hudfarge

Nærmere 30 000 av Oslos 103 000 barn har utenlandsk bakgrunn. Det er foreldrenes jobb og utdannelse som avgjør barnas utvikling - ikke den etniske bakgrunnen, fastslår forsker.

Christine Engh

Publisert: 03.mai. 2004 (14:01) Oppdatert: 20.okt. 2011 (14:37)

- Oppvekst i et flerkulturelt miljø gir barna styrke og viktige ferdigheter. Men det er de ressurssterke barna som får størst utbytte, hevder forsker Hilde Lidén fast. Hun er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har tatt doktorgrad på oppvekst i Oslos indre bydeler. Ikke alle får like mye ut av det å vokse opp i et flerkulturelt miljø, understreker hun:- Men har man en konfliktfylt familiebakgrunn, snakker man ikke norsk, mestrer man ikke skolearbeidet og er dessuten utsatt for utestenging, får man ikke like stort utbytte av det flerkulturelle, rett og slett fordi oppbackingen ikke er tilstrekkelig.

Ressurser avgjør

Hennes funn støttes av Anders Bakken ved NOVA, som har forsket på minoritetsspråklige elever. Han sier foreldrenes ressurser, som utdannelse og deltagelse i arbeidslivet, er viktigere for barnas utvikling enn deres etniske bakgrunn.- Gapet mellom majoritets- og minoritetsspråklige elever skyldes i stor grad at de sistnevnte vokser opp i familier som har dårligere økonomi, lavere utdannelse og mindre tilgang på bøker og PC, slår han fast.- Vi går inn i en kritisk fase de nærmeste fem årene, der det er avgjørende at minoritetsspråklige får utbytte av utdannelsen sin. Dersom det sprer seg en oppfatning om at det ikke er noen vits i å ta utdannelse, kan den oppvoksende generasjon få motstand mot skolegang. En undersøkelse viser at innvandrerbarn og etnisk norske barn lever to parallelle liv. De går på samme skole og deltar i en viss grad i felles organiserte aktiviteter. Men når det kommer til det helt private, er det et tett skott mellom gruppene. For at barna skal kunne dra nytte av hverandres erfaringer og bakgrunn, må de ha en felles møteplass, understreker Hilde Lidén.- De barna som blir godt innkjørt og har venner på tvers av kulturbakgrunn, har mange felles erfaringer. SFO eller for eksempel et fotballag er veldig viktig for å bli kjent med hverandre, sier hun. I sin undersøkelse fant hun et påfallende trekk: - Hele den norske barndommen er knyttet til forestillingen om å være ute og leke. I indre by er det ofte innvandrerbarna som gjør det. Det er et paradoks at etnisk norske barn er mer inne og driver organiserte aktiviteter, og i mye mindre grad leker i gatene slik den noe mer romantiske forestillingen om den gode barndom har vært, sier Lidén.Barn og innvandring20 prosent av Oslos befolkning er innvandrere, 28 prosent av alle barn i Oslo har slik bakgrunn.
43 prosent av alle innvandrerbarn i Norge bor i Oslo, mens 9 prosent av alle barn i Norge er bosatt i Oslo.
87 prosent av alle innvandrerbarn i Oslo stammer fra land i den tredje verden. Den største gruppen innvandrerbarn kommer fra Asia, inkludert Tyrkia. Tilsammen 17 539 barn har slik bakgrunn. Dernest følger gruppen med afrikansk bakgrunn - 6364 barn.
Det er store konsentrasjoner av barn med fremmedkulturell bakgrunn i noen få bydeler: I Gamle Oslo har 57 prosent av barna innvandrerbakgrunn. På Stovner har 53 prosent slik bakgrunn. Færrest er det på Vinderen og Grefsen- Kjelsås, der henholdsvis 4 og 6 prosent har familie fra utlandet.
Innvandrere defineres som innvandrere av første generasjon, pluss barn som er født i Norge av foreldre som begge er født i utlandet. Adopterte regnes ikke som innvandrere.Kilde: SSB