Innvandrerbarn busses til «hvite» skoler

Grytidlig hver morgen kjører 22 hvite skolebusser innvandrer- elever i Århus til skoler langt hjemmefra. Både barn og foreldre applauderer det kontroversielle grepet.

Olav Olsen (Foto)

Publisert: 20.jun. 2010 (09:32) Oppdatert: 12.okt. 2011 (18:08)

Små, søvnige kropper siger ut fra blokkene i Brabrand i Århus Vest. Klokken er kvart over syv. En hvit buss ruller opp foran de drøyt 25 barna som har tatt oppstilling utenfor det nedslitte biblioteket i lokalsenteret. En busstur på 40 minutter skal ta dem fra et av Århus mest innvandrertette områder, til det helhvite, landlige villastrøket Mårslet i utkanten av byen.

–Jeg blir veldig god i dansk på Mårslet, sier Shaimaa (8). –Jeg har fått mange danske venner, jeg har vært hjemme hos noen av dem. –Jeg også. Men jeg har enda flere venner her hjemme, sier Liban (9) og nikker mot blokkene i bakruten.

Kontroversielt

Shaimaa, Liban og drøyt 200 andre barn som akkurat nå fraktes rundt i Århus, er med i et av Nordens mest kontroversielle pedagogiske prosjekter: Før barna starter på skolen blir danskkunnskapene testet. Elevene som har spesielle behov for språkstøtte (les: Er svake i dansk), mister retten til fritt skolevalg. Siden ingen skoler skal ha mer enn 20 prosent elever med behov for språkstøtte på hvert trinn, blir barna plassert på skoler med mange etnisk danske barn. Ofte langt hjemmefra.

Diskutert lenge

Lovendringen som gjorde tvangen mulig, kom i 2005. Århus kastet seg på fra 2006, mens København stadig snuser på modellen. I Oslo, der minoritetsspråklige elever nå er i flertall på 56 skoler, har ulike tiltak for å spre elevene bedre vært diskutert lenge. Sist ute var likestillingsminister Audun Lysbakken (SV), med et forslag om å endre skolekretsene. Men så langt har ikke byrådet i Oslo villet ta i problemstillingen. Kollegaene i Århus ser det annerledes.

Ikke hudfarge

–Det er ikke uproblematisk å flytte barn lang vekk. Men hadde vi ikke gjort det, hadde vi sviktet disse barna. Da hadde vi diskriminert dem, sier skolebyråd Jacob B. Johansen.

Sosialdemokraten understreker at etnisk bakgrunn eller hudfarge ikke er nevnt med et ord i regelverket. –En annen etnisk bakgrunn er ikke et problem. Men dessverre er det en tett sammenheng mellom dårlig språk, etnisk bakgrunn og sosiale problemer, sier byråden, som med stor bekymring så at skolene i Århus, som i Oslo, ble stadig mer etnisk delte. Og at mange av barna på innvandrerskolene gjorde det dårlig faglig. Å sette inn ekstra ressurser på skolene var ikke nok, ifølge byråden.

–Egentlig handler jo dette om feilslått boligpolitikk. Men å endre beboersammensetningen er svært langsiktig. Det kan ikke disse barna vente på. Har noen en bedre løsning, innfører vi den i morgen.

Fornøyde foreldre

Den hvite bussen har stanset opp på den smale landsbyveien i Mårslet. Barna fra Brabrand stormer ut og blander seg med strømmen av lokale elever på vei inn i skolebygningen. Et par minutter senere er samtlige 1. til 3.-klasser samlet i aulaen til felles morgensang. De mørke barna fra bussen er knapt til å få øye på i havet av lyse lugger. –Jeg liker denne skolen, sier Badriya (7), før hun går til første time.

Like skolen gjør også Muhammad Ali, fembarnsfar fra Somalia med hele tre barn på den daglige bussen mellom Brabrand og Mårslet. Hans eldste sønn ble tvangsplassert da han ikke besto språktesten. De to yngste har han sendt dit ved å benytte fritt skolevalg. –Her skal de bli helt til niende, Bodil, ler han og gir rektor Bodil Hvid en ertende dult. Han innrømmer at han, som de fleste foreldre, var svært skeptisk da han fikk høre om sønnens reisevei.

–Og det er tidlig! Vi må opp klokken seks og smøre matpakker. Men her er det danske barn og bedre undervisning. Barna er blitt bedre i dansk enn somalisk, sier faren, som synes prosjektet er bra fordi det gjør skolen felles. –Vi bor i Danmark. Da må det også være danske barn.

Blir værende

Ali er ikke alene om å ha snudd fra skepsis til begeistring: En fersk, omfattende evaluering viser at både bussbarna og deres foreldre er svært tilfredse med skoletilbudet og støtter ordningen. Et overveldende flertall av barna har hatt markant faglig fremgang.

Den beste attesten ligger kanskje i at knapt noen foreldre har valgt å flytte barna tilbake til nærskolen når de ikke lenger trenger spesiell støtte og igjen kan velge fritt. Mest skeptiske er faktisk en del av foreldrene på de hvite skolene som mottar «bussbarna». Flere av dem har klaget over økt uro med de nye elevene.

Også rektor Hvid på Mårslet merker at meningene blant foreldrene er delte.

–Noen vil nok mene at roen er forstyrret. Det synes jeg det kan være noe sunt i. Hvis barna tror at hele verden ser ut som Mårslet, blir de ganske overbeskyttet, sier rektor, som samtidig ikke vil overdrive effekten for integreringen.

–Rent språklig er dette en ubetinget suksess. Men selv om de blir invitert på fødselsdager og får venner, tror jeg ikke barna endrer livet på fritiden så mye. Og vi ser at det er krevende å møte to ulike verdener på skolen og hjemme.

Når hun hører om debatten i Osloskolen, drister hun seg til følgende råd over landegrensen: –Egentlig er jo dette et boligproblem, ikke et skoleproblem. Men når bosettingen er som den er, og noen barn ikke lærer språket, må vi løfte i flokk. Vi kan ikke lene oss tilbake og overlate det til enkelte skoler.

Svikter nærmiljøet

En av skolene som har vært «overlatt» ansvaret med å integrere og lære innvandrerbarn dansk, er Ellekærskolen i drabantbyen Hasle.

Skolen har over 90 prosent tospråklige barn, og har lenge opplevd at både «gammeldanske» foreldre og ressurssterke innvandrere har flyttet barna til andre skoler. Rektor Torben Haugaard er ikke så sikker på hvor godt håndslaget til elevene hans er.

Hverken de ca. 60 som er flyttet til andre skoler eller de snaut 300 som er igjen. Han mener nærskolen spiller en langt større rolle enn å undervise elevene.

–Vi skal være et samlingssted for kultur og sosialt liv. Og et bindeledd i nettverket rundt ressurssvake familier. For meg blir det et paradoks at akkurat de skal få det enda vanskeligere med å rekke en buss om morgenen, sier Haugaard, og mener det blir for snevert å blinke ut bussbarna bare på en språktest. Han viser til at barna som ikke klarte språktesten før skolestart, men likevel fikk begynne på nærskolen på dispensasjon, er de dyktigste i 3. klasse.

–Jeg ville beholdt barna her og stilt ressursene til rådighet for å gi dem gode læringsmuligheter. Det er mulig også med en skjev etnisk miks.

Enveiskjøring

Når en lang skoledag, ofte med SFO, er over, ruller de hvite bussene igjen i retning Århus vest og områdene som på folkemunne kalles «ghettoene». Men hvis en bedre blanding av elever er en god idé, hvorfor ikke dele belastningen? Hvorfor busses ikke de hvite motsatt vei?

Byråd Jacob B. Johansen nøler ikke med svaret. –Vi har overveid det, og det ville gjort alt enklere. Men foreldrene ville stemt med føttene. De ville straks ha tatt barna ut av folkeskolen.