- Vi svikter elevenes framtid
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell innrømmer at norsk skole svikter elever.
— Jeg kan ikke tenke meg en viktigere oppgave enn å hjelpe flest mulige til å få den hjelpen og oppfølgingen de trenger i skolen, sier
kunnskapsminister Bård VegarSolhjell til Dagbladet.
I går skrev Dagbladet at den norske skolen skaper tapere: En av tre elever føler seg ikke hjemme i det norske skolesystemet, og faller ut av undervisningen.
Kunnskapsminister Solhjell vil ikke være med på å skape tapere. Han mener den rødgrønne regjeringen har gjort synlige grep og er på god vei mot lage en norsk skole for alle:
— Vi er på rett vei og ser klare tegn til forbedringer både faglig og sosialt i den norske skolen. Vi har allerede satt i gang flere tiltak, og flere skal påbegynnes. Vi er i ferd med å snu «vente-å-se»-holdningen blant annet ved å følge opp elever tidligere og tettere, vi har fått flere lærere og flere timer inn i skolen, sier Solhjell.
Ingen «taperfabrikk»
Like fullt innrømmer Solhjell at norsk skole svikter elevene:
— Vi svikter elevenes framtid når vi ikke kan gi dem et godt tilbud til læring og oppfølging i skolen. Det er positivt med fokus på dem vi har sviktet, men jeg synes det er feil å kalleden norske skolen for «taperfabrikken». Det er riktig at mange ikke finner seg til rette, men det er fortsatt mange som lærer en hel masse.
— Jeg er enig i at skolen er rettet mot noen, men ikke mot alle. Slik skal det ikke være, vi vil at færre skal falle ifra. Jeg kan ikke være
fornøyd før alle får det skoletilbudet de trenger, sier Solhjell.
Alle skal med
Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, mener heller ikke norsk skole er en taperfabrikk.
Men hun mener likevel at mange barn og unge ikke får det tilbudet de skulle hatt.
— Norge har en ambisjon om at alle skal med i skolesystemet vårt. Vi skal være stolte av å ha en skole der personer fra alle samfunnslag
er med, sier Hjetland.
Hun mener mye kan gjøres bedre når det gjelder å fange opp lærevansker, atferdsvansker og lese- og skrivevansker tidligere.
— Da kan vi kanskje få barn på rett kjøl når de er seks-sju år, i stedet for å gi dem opp når de er 16-17 år, sier hun.
Hjetland peker også på mer praktisk opplæring og høyere lærertetthet er viktige tiltak.
kunnskapsminister Bård VegarSolhjell til Dagbladet.
I går skrev Dagbladet at den norske skolen skaper tapere: En av tre elever føler seg ikke hjemme i det norske skolesystemet, og faller ut av undervisningen.
Kunnskapsminister Solhjell vil ikke være med på å skape tapere. Han mener den rødgrønne regjeringen har gjort synlige grep og er på god vei mot lage en norsk skole for alle:
— Vi er på rett vei og ser klare tegn til forbedringer både faglig og sosialt i den norske skolen. Vi har allerede satt i gang flere tiltak, og flere skal påbegynnes. Vi er i ferd med å snu «vente-å-se»-holdningen blant annet ved å følge opp elever tidligere og tettere, vi har fått flere lærere og flere timer inn i skolen, sier Solhjell.
Ingen «taperfabrikk»
Like fullt innrømmer Solhjell at norsk skole svikter elevene:
— Vi svikter elevenes framtid når vi ikke kan gi dem et godt tilbud til læring og oppfølging i skolen. Det er positivt med fokus på dem vi har sviktet, men jeg synes det er feil å kalleden norske skolen for «taperfabrikken». Det er riktig at mange ikke finner seg til rette, men det er fortsatt mange som lærer en hel masse.
— Jeg er enig i at skolen er rettet mot noen, men ikke mot alle. Slik skal det ikke være, vi vil at færre skal falle ifra. Jeg kan ikke være
fornøyd før alle får det skoletilbudet de trenger, sier Solhjell.
Alle skal med
Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, mener heller ikke norsk skole er en taperfabrikk.
Men hun mener likevel at mange barn og unge ikke får det tilbudet de skulle hatt.
— Norge har en ambisjon om at alle skal med i skolesystemet vårt. Vi skal være stolte av å ha en skole der personer fra alle samfunnslag
er med, sier Hjetland.
Hun mener mye kan gjøres bedre når det gjelder å fange opp lærevansker, atferdsvansker og lese- og skrivevansker tidligere.
— Da kan vi kanskje få barn på rett kjøl når de er seks-sju år, i stedet for å gi dem opp når de er 16-17 år, sier hun.
Hjetland peker også på mer praktisk opplæring og høyere lærertetthet er viktige tiltak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar