Kulturelt mangfold i praksis

Svein Arne Tinnesand

Publisert: 17.nov. 2010 (13:33) Oppdatert: 17.nov. 2010 (13:33)

Les også:

Svein Arne Tinnesand

FOTO: privat

Nylig kommenterte Aftenposten analysen av Mangfoldsåret 2008. Konklusjonen var at det heller burde vært lagt vekt på å utvikle mangfoldet i kulturlivet over tid. Når det gjelder å satse på et mangfold i kulturlivet og samtidig skape arenaer for integrering, er det mye å lære av det som foregår i bibliotekene.

I hele Norge gjenspeiler bibliotekene det kulturelle mangfoldet. Bibliotekbrukere med et annet morsmål enn norsk er overrepresentert i forhold til andelen de utgjør i befolkningen. Mange av disse brukerne gjør andre ting enn å låne bøker. De leser aviser, arbeider med skoleoppgaver og bruker datamaskinene og Internett. Befolkningen generelt, og personer med innvandrerbakgrunn, har veldig stor tillit til biblioteket.

Innvandrerkvinner

Tilliten gjelder både biblioteket som institusjon og til de ansatte. Bibliotekets trygghet og tilliten det nyter gjør at mange innvandrerkvinner bruker biblioteket ofte. De fleste innvandrerkvinner bruker biblioteket som en møteplass eller en arena for sosialt samvær fordi de ser på biblioteket som et tilgjengelig, sentralt, trygt og rolig sted. Biblioteket har lav terskel og lav profil, det skaper ikke familiekonflikter og ubekvemmeligheter.

Biblioteker blir brukt. Med dette som utgangspunkt kan de gå over fra å spille en passiv, men positiv rolle i integreringen, til å bli en langt mer aktiv aktør. Gjennom sitt tilbud av informasjon, medier og kulturaktiviteter kan biblioteket gi mennesker med ulik kulturbakgrunn muligheter til å beholde og utvikle eget språk og kultur, men samtidig være en kilde til kunnskap om det norske samfunnet.

Stimulering

Gjennom ulike tiltak som leksehjelp, lesestimulering og tilgang til Internett vil biblioteket legge til rette for kunnskap om norsk språk og kultur. Bibliotekene kan i samarbeid med andre aktører tilby kurs og andre aktiviteter. Å delta på kurs og arrangementer på biblioteket er en faktor som kan bidra til bedre integrasjon og økt kunnskap om norsk samfunnsliv. På biblioteket kan også vi som blir kalt for etnisk norske få muligheten til å skaffe oss innsikt og kunnskap om andre kulturer, noe som fører til økt forståelse og respekt. På den måten kan bibliotekene legge et fundament for økt forståelse for mangfoldet.

Kulturelle møteplasser

Norge er et flerkulturelt samfunn, og vil fortsette å være det. Utfordringene dette gir kan ikke fjernes gjennom å proklamere mangfoldsår. En aktiv satsing på utvikling av bibliotekene i det flerkulturelle Norge vil bety langt mer for det kulturelle mangfoldet enn et enkelt markeringsår. En slik satsing ville bidra til en fjerning av skillet mellom «oss og dem» og skape kulturelle møteplasser.