Lørdag 11. desember i fjor sprengte Taimour Abdulwahab seg selv i luften midt i Stockholm sentrum. 28-åringen skal ha hatt tett tilknytning til Al-Qaida-nettverket.
«Hjemme er de for norske, på skolen er de ikke norske nok»
Flere norske ungdommer med innvandrerbakgrunn føler de ikke blir akseptert noe sted. Nå lanseres planer for å hindre at de blir radikalisert.
Tone Tveøy STRØM-GUNDERSEN
Les også:
Mens det store flertallet av Norges innvandrerbefolkning klarer seg bra, er det en liten gruppe som greier seg dårligere og dårligere.
- Her i landet er det mange positive utviklingstrekk blant innvandrergruppen, også et økende engasjement for å forebygge voldelig radikalisering. For seks–syv år siden ble det benektet, men nå er det blitt viktig for de aller fleste å ta tak i det. Da blir det mye lettere å skape et positivt samarbeid, sier Tore Bjørgo, professor i politivitenskap ved Politihøgskolen.
Planer
I hele Europa har bevisstheten rundt voldelig radikalisering økt. I det nye femårsprogrammet for EUs justissamarbeid er tidlig avdekking av radikale holdninger og terrorpropaganda på nettet sentrale temaer. I den muslimske verden har en rekke land etablert «avradikaliseringsprogrammer» for personer involvert i islamistisk terrorisme. Tidligere i år fikk Norge sin første handlingsplan mot radikalisering.
- Mange land utarbeider handlingsplaner slik Norge har gjort. Danmark har gjort det og Sverige er i ferd med å gjøre det. Men det er komplisert fordi det er et så komplekst fenomen. Det fungerer ikke slik at ved å fjerne alle frustrasjoner forsvinner alle tendenser til radikalisering, sier Bjørgo.
Krysspress
Mange gutter med innvandrerbakgrunn opplever krysspress i møtet med det norske samfunnet, påpeker forsker Anja Bredal ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).
- Hjemme er de for norske, på skolen er de ikke norske nok. De føler de ikke blir akseptert noe sted. Noen velger å bli mer tradisjonelle, slik familien ønsker, sier Bredal.
Nylig publiserte hun rapporten «Mellom makt og avmakt», om utfordringene minoritetsgutter står overfor. Bakgrunnen for rapporten er dybdeintervjuer og gruppeintervjuer med tilsammen 29 unge menn, men Bredal bygger også på annen forskning. Flere av guttene forskeren har snakket med mener norsk ungdom er «umoralske» og ikke har noen grenser når det gjelder sex og alkohol.
- De tror norsk ungdom får lov til mye mer enn de gjør, at det ikke finnes grenser når det gjelder alkohol, festing og sex. At foreldrene ikke bryr seg, sier Bredal.
Det er også en tendens til at guttene kan bli mer religiøst orienterte enn foreldrene.
- Flere posisjonerer seg som muslimer først og fremst, ikke som pakistanere eller somaliere. De distanserer seg også fra foreldrene sine.
Ulike typer
I sin ferske artikkel Dreams and disillusionment: Engagement in and disengagement from militant ekstremist groups skriver Tore Bjørgo at det er umulig å lage en bestemt profil på en terrorist.
- Det er så mange grunner til at ungdom beveger seg i ekstremistisk retning. Forskjellige typer personer har helt ulike grunner, sier han.
Noen er politisk og ideologisk motivert: velfungerende og godt integrert, men rystet av en politisk hendelse som for eksempel Muhammed-karikaturene. En annen type er de som søker tilhørighet, kameratskap og beskyttelse.
- Dette er relativt normale ungdommer, som kanskje følger en venn som er ideologisk orientert.
Den tredje gruppen er de som er frustrerte og føler seg marginaliserte i samfunnet.
- De kan være kriminelle og bli frelst til ekstremisme. Det er en mye tyngre gruppe å jobbe med, fordi det krever at man får dem inn på rett spor i forhold til utdanning, jobb og integrering, sier Bjørgo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar